Organer kjøpes fra fattige mennesker i Øst-Europa. I Vest-Europa dør tusener i organkø. Noen kjøper seg liv, men prisen er høy — for dem som selger.

Man kan bli rik på kjøp og salg av organer. Meget rik. Behovet er stort, markedet likeså. Mellom 15 og 30 prosent av alle europeiske pasienter som trenger donororganer dør i køen. I dag står 120.000 EU-borgere i organkø. 40.000 venter på en frisk nyre.

Gapet mellom behov og tilgang på organer vokser stadig. Den gjennomsnittlige ventetiden for en organtransplantasjon er i dag på tre år. Om syv år har den trolig økt til ti år. Dermed vokser også det illegale markedet.

«Råmateriale» i øst

Fattigdom i øst gir god tilgang på «råmateriale». I Moldova lever mennesker på en gjennomsnittlig månedslønn på under 400 kroner. Det kan utnyttes. Kriminelle ligaer oppsporer fattige mennesker og legger seddelbunkene på bordet. Er du fattig nok, er det ikke like lett å avslå et tilbud på 20.000 kroner for en av nyrene dine. Organene selges videre for millioner.

Organtransplantasjon er blitt relativt enkelt med dagens kunnskap og teknologi. Det krever selvsagt også at leger legger etikken til side og lar sine lommebøker fylles. Fortjenesten er høy, da betyr det mindre at moralen er lav.

Høy pris - lav moral

Desperate mennesker i Vest-Europa med penger på bok, er villig til å betale seg ut av organkøen. Bedre å betale og leve enn vente og dø.

Grunnet liten eller ingen medisinsk oppfølging etter at nyren er tatt ut, hardt fysisk arbeid og en generell usunn livsstil med dårlig kosthold og et høyt alkoholinntak, vil mange av disse fattige, illegale nyredonatorene senere i livet ha et tvingende behov for dialysebehandling eller selv få en frisk nyre. Det vil de selvsagt ikke få. De står ikke engang i organkøen. Slik tar denne handelen i praksis livet av fattige, til fordel for rike vesteuropeere.

Denne lyssky og kyniske handelen er godt organisert. Et nettverk av «donormeklere», leger og spesialsykepleiere står klar til å innkassere sin del av profitten. Det er etablert sterke bånd til både politi og tollvesen. Slik sikres minimalt med problemer med «sikker» grensepassering.

Transplantasjonsturisme

Eksperter på feltet ble først oppmerksomme på denne formen for organhandel, eller «organ trafficking» på 1980-tallet. Rike asiater begynte å reise til India og andre deler av Sørøst-Asia for å motta organer fra fattige donorer. Siden den gang har andre ruter i transplantasjonsturismen åpnet. Brasil og Filippinene er andre «organgiverland». Kina er anklaget for kommersiell utnytting av organer fra henrettede fanger.

Selv om omfanget av den illegale organhandelen ennå ikke har vokst til det store omfanget i Europa, er det lite trolig at den vil avta. Medisinsk vitenskap er i konstant utvikling. Organtransplantasjon vil bli mulig for stadig flere, forutsatt at det er organer tilgjengelig. Gapet mellom tilbud og etterspørsel vil øke. Det åpner for et voksende marked for denne groteske handelen.