• Men det kan være usunt, sier klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet.

Mat uten gluten og laktose blir mer og mer populært i Norge, også blant folk som ikke har allergier eller er intolerante.

Klinisk ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet, Vibeke Østberg Landaas, mener allergivennlig mat blir feilaktig markedsført som sunn «ja-mat».

— Det er ikke sånn at du blir slank og sunn av glutenfritt. Du kan leve sunt på glutenfri mat, men også usunt, sier hun.

Landaas mener det er feil å si at den allergivennlige maten er bra for folk flest.

— Ofte er glutenfritt brød mye mindre næringsrikt enn vanlig brød. De er ofte basert på stivelse fra potet og ris, sier hun.

30 prosent økning

I fjor økte Coops omsetning av gluten- og laktosefrie varer med hele 30 prosent, som tilsvarer en verdi på 85 millioner kroner. De siste årene har økningen ligget mellom 22 og 26 prosent, opplyser kommunikasjonssjef Harald Kristiansen.

Gluten- og laktosefri mat kan ofte inneholde mer palmeolje og sukker.

NorgesGruppen, Norges aller største dagligvarekonsern bestående av blant annet Kiwi og Meny, melder om en økning på 28,3 prosent fra 2013 til 2014, mens ICA Norge økte salget med 18 prosent.

- Mer palmeolje og sukker

Seniorforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Annechen Bhar Bugge, deler Landaas' skepsis.

— Slik mat kan ofte inneholde mer palmeolje og sukker, sier hun.

Hun kom i 2012 frem til at 17 prosent av befolkningen spiser allergivennlig mat.

- En krevende diett

Hver fjerde voksne nordmann oppgir at de har hatt en eller annen form for reaksjon på matvarer, mens en tredjedel av alle barn har reagert på mat innen de fyller to år, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Setter du barnet på en slik diett uten grunn, blir jeg provosert.

Både forskeren og ernæringsfysiologen mener trenden med å stemple gluten og laktose som «nei-mat» fører til at flere tror de er allergiske, uten å vite det sikkert. Det handler mer om trend enn om sunnhet, mener de.

Landaas advarer mot selvdiagnostisering.

— Hvis du har vondt i magen eller sliter med avføringen og det plager deg såpass at du ønsker å forandre kosten, er det viktig å finne hva disse symptomene skyldes før man bestemmer seg for å kutte ut gluten. En glutenfri diett er en krevende diett, sier Landaas.

— Jeg er også skeptisk når barn føres inn i en slik diett, legger hun til.

Skeptisk til å sette barn på diett

— Voksne får gjøre som de vil, om det får dem til å føle seg bedre. Men setter du barnet på en slik diett uten grunn, merker jeg at jeg blir mer provosert. Da legger du en masse restriksjoner på barnets hverdag.

— Om det er noe foreldrene gjør fordi de synes det er en trendy og spennende diett, er det veldig uheldig, sier hun.

Hun mener ja- og nei-mat er uheldig for barns spiseutvikling.

— Jeg tror få barn liker å få annerledesstempel. At de må ha med egen kake i bursdager eller spise annen mat i barnehagen kan være sosialt stigmatiserende, sier Landaas.

- Styrt av angst og redsel

Men SIFO-forsker Bugge er forsiktig med å legge ansvaret hos forbrukerne.

— Jeg synes ikke det er så rart at man lar seg rive med og at disse diettene appellerer til folk. Man får høre så mye om hvilke helsegevinster det å kutte ut gluten og laktose liksom skal gi.

Hun synes det er positivt at nordmenn spiser sunt, men mener fokuset på mat lett kan ta overhånd.

— Matvalgene er i dag oftere styrt av angst og redsel, hvor frykt for kylling er det siste innslaget. Listen over «nei-mat» øker. Nå unngår fler hvetemel, gluten, soya, laktose og alt mulig annet.