Fram til nå har det vært vanlig å destruere elevmappene etter en tid. Opptil 80 prosent av elevmappene er trolig ødelagt, ifølge Riksarkivet.

Erstatningssaker

— Mappene vil dokumentere hvem som har vært elever, hvordan hver enkelt har fungert eller ikke fungert som elev, og hvordan skolen og kommunen har håndtert opplæringen og undervisningen. Dermed vil mappene kunne brukes i erstatningssaker, opplyser underdirektør Lars-Jørgen Sandberg i Seksjon for bevaring og kassasjon i Riksarkivet til Dagsavisen.

Han forteller at det vært situasjoner hvor det ikke har vært mulig for tidligere elever å framvise dokumentasjon på tannskader, hørselsskader eller skader generelt, og heller ikke på om de har fått den undervisningen de skal få.

Skeptisk

— Med bevaring av alle elevmappene kan man bevise ting i stedet for at det bare blir snakk om antakelser, sier Sandberg.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er skeptisk til at så mange opplysninger om elevene skal lagres.

— Vi ser at skolen er i endring, og mye av det som tidligere ble lagret på papir, lagres nå elektronisk. Samtidig kommer det stadig større krav om måling av resultater. Dette er legitime formål, men det fører også til at man registrerer flere ting om elevene, sier Thon.