Alle norske 1.-klassinger har engelsk på timeplanen. Syv år senere, i 8. klasse, er det klart for et annet fremmedspråk. Nå viser det første nasjonale forsøket med tidlig start av fremmedspråk nummer to at gleden ved å lære og gjøre seg forstått på flere språk, er stor også på barnetrinnet.

Rapporten viser at elevene på barneskolen lettere våger å prøve seg på uttale av nye ord, de er ikke så bundet som elevene blir når de starter på ungdomsskolen. Alle starter på like fot og alle kan delta fordi det meste av undervisningen er muntlig og innebærer stor elevaktivitet.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell skal fremme en stortingsmelding om språk i løpet av vårsesjonen, og han gleder seg over den første gode språknyheten i Kunnskapsdepartementet på lenge.

— Jeg er svært fascinert av resultatene fra denne undersøkelsen, sier Solhjell.

Om tidlig start blir et av forslagene i vårens språkmelding, er for tidlig å si. Men rektor Bodil Arnestad ved Ablidsø skole, en av 12 som deltok i forsøket, har svært gode erfaringer.

— Det gjorde det mye lettere for elevene å velge hvilket språk de ønsket å gå videre med på ungdomsskolen.

Med unntak av Oslo kommune er ikke fremmedspråknummer toobligatorisk i norsk skole, men det store flertall velger spansk eller fransk i ungdomsskolen.

Leder av Fremmedspråksenteret, Johanne Ostad, sier at det er stor forskjell på elevenes iver for fremmedspråk på barneskolen og ungdomsskolen.

— Det er en klar tendens over hele Europa at språkkunnskaper tillegges stor betydning i skolen. Erfaringene viser at det er lettere å få elevene i gang med fremmedspråk mens de fremdeles har en leken innstilling til det å lære. Det viser seg at elevene er lettere å begeistre for et nytt fremmedspråk før de fyller 12 år, altså før de begynner på ungdomsskolen.

Aftenposten/Bergens Tidende