I går retta Giertsen, som er professor ved Universitetet i Bergen, i Bergens Tidende sterk kritikk mot rapporten frå utvalet som har granska UDI-saka.

Nå har Giertsen funne det påkravd å vende seg direkte til Stortinget om saka. Han har også sendt brev direkte til den ansvarlege statsråden, Bjarne Håkon Hanssen.

— Etter å ha studert rapporten, ser eg fleire rettstryggleiksproblem for dei personane som er involvert. Eg ønskjer med brevet mitt å oppnå at oppdragsgjevaren og Stortinget som ansvarlege nå sørger for å få denne saka inn på eit rett spor, seier Giertsen til Bergens Tidende.

«Uboteleg skade»

I brevet som han i går kveld sende til Stortinget og til statsråden, trekkjer han fram fleire forhold som han meiner er alvorlege og kritikkverdige i granskingsrapporten.

Han åtvarar nå mot at dei negative karakteristikkane som kommisjonen har kome med kan gjere uboteleg skade for dei aktuelle personane.

«Svakhetene med kommisjonens rapport betyr at Stortinget og regjeringen - den siste som granskingskommisjonens oppdragsgiver - må utvise varsomhet med uten videre å legge avgjørende vekt på kommisjonens premisser og konklusjoner. Dette gjelder i særlig grad på de punkter der kommisjonen retter kritikk mot personer. Verken Stortinget eller regjeringen er bundet av kommisjonens standpunkter», skriv Giertsen.

Rettstryggleiken

Giertsen går vidare og han skriv at Stortinget under høyringa i morgon også må «sette søkelys på de rettssikkerhetsmessige problemene som denne gransking reiser. Den særegne form for skyldkonstatering som kommisjonen har foretatt overfor visse personer, er avgitt etter en utilstrekkelig analyse av bevisproblemene og etter en diskutabel forståelse av utlendingsloven. Dessutan har kommisjonen med sine mange og unødvendig ladede uttrykk bidratt til å svekke tilliten til at de involverte enkeltpersoner har fått en behandling som ivaretar nødvendige rettssikkerhetsgarantier».

Giertsen sender så ein siste utfordrande appell til Stortinget når han avsluttar brevet sitt slik:

«Dette betyr at det i denne saken er en nærliggende mulighet for at et statsorgan - den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen - kan ha begått en urett mot en eller flere personer. Det påhviler da staten, i siste instans Stortinget, å sørge for at en slik urett blir gjenopprettet.»

Stemplar utan grunnlag

Giertsen slår i brevet sitt ned på at kommisjonen har gjeve ein generell fordømmande karakteristikk av leiinga i UDI når kommisjonen skriv følgjande:

«Ledelsen var preget av en kultur hvor det å legge seg i lovens ytterkant og «tøye grensene» verken ble oppfattet som problematisk, kritikkverdig eller i strid med tillitsforholdet mellom departementet og direktoratet.»

Han meiner denne utsegna framstår som ei generell vurdering av leiinga i direktoratet. Han viser også til at utsegna er blitt oppfatta slik i det offentlege rommet. Samstundes påpeikar han at kommisjonen berre hadde i oppgåve å gjennomgå behandlinga av 182 saker. Sidan kommisjonen ikkje har undersøkt andre av saksområda i direktoratet framstår denne fråsegna «som en udokumentert beskyldning rettet mot et stort antall ledende medarbeidere i direktoratet», skriv Giertsen.

Giertsen påpeikar vidare det forholdet at det er ulike oppfatningar mellom lovavdelinga i Justisdepartementet og kommisjonen om korleis utlendingslova skal forståast. Dermed blir det også ulikt syn på kva som er forsvarleg skjøn og kor stort handlingsrom UDI har hatt.

På denne bakgrunnen burde kommisjonen ha vore meir varsam med å trekkje konklusjonar når det gjeld lovforståinga, meiner Giertsen.