Dahl pekte på at det er påtalemyndigheten og aktor som skal bevise at de tiltalte er skyldige. Saken er alvorlig og spesiell, og kravene skal skjerpes når det gjelder bevisene. En hver rimelig og forstandig tvil skal komme de tiltalte til gode.

– Ikke hvilken som helst tvil som kan oppkonstrueres og tenkes, men som har praktisk betydning for det resultat retten kommer frem til. For at retten skal kunne dømme må rettens medlemmer være overbevist om at tiltalte er skyldig. Vi kan ikke slåss om prosenter, men hvert enkelt medlem av retten skal være overbevist om straffeskyld. Hvert enkelt medlem skal være overbevist om at avgjørelsen er riktig.

La meg si mer om tvilen, særlig i denne saken hvor de tiltalte står steilt mot hverandre. Det gunstigste for Jan Helge Andersen er å legge hans forklaring til grunn, men samtidig den mest ugunstige for Viggo Kristiansen. Dermed blir Kristiansen hovedmann, og Andersen hjelperen. Skal vi legge Kristiansens forklaring er den mest ugunstig for Andersen, og Andersen må dermed bære hele ansvaret helt alene eller sammen med en ukjent person. Vi kan ikke alltid løse problemer med at tvilen skal komme den tiltalte til gode. Begge de to tiltalte kan ikke sant. En av de to snakker usant. Retten må ta standpunkt til om påtalemyndigheten har oppfylt bevisbyrden for Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen.

Førstestatsadvokat Dahl startet med å gjennomgå sikre og objektive bevis som ikke stammer fra de tiltalte, men fra nøytrale bidragsytere uten partsinteresser i saken. Dahl sa at disse bevisene i seg selv er så sterke at de kan medføre domfellelse for begge.