I artikkelen 20. mai i år skrev avisas politiske redaktør Harald Stanghelle at ifølge gode, men ubekreftede rykter hadde «kinesiske interesser» leid inn byrået til å drive en svertekampanje mot Thorbjørn Jagland og Nobelkomiteen.

First House klaget Aftenposten inn for utvalget, som har konkludert med at avisa skulle gitt byrået anledning til såkalt samtidig imøtegåelse, altså muligheten til et tilsvar samtidig som saken ble publisert.

Men avisa ble ikke felt for sitt kildevalg fordi utvalget mener det tydelig fremkommer i artikkelen.

Det var disse to punktene First House klaget på, kravet til samtidig imøtegåelse (punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten) og til kildekritikk (punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten) ved framsetting av sine påstander.

Rammer den frie ytring

Organisasjonssekretær Kjell Nyhuus i Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpekte at sekretariatet mener det et ville være et inngrep i den frie ytringens vide rammer å felle etter punkt 3.2.

— Men man kan ikke fremme en så konkret påstand uten at den som blir beskyldt får mulighet til å forsvare seg. Det er utenfor for vår ramme hvordan man skal innhente den kommentaren og dermed unødvendig for oss å si hvordan dette burde gjøres, sa han under møtet.

Fremover-redaktør Tone Jensen pekte på at Jagland i VG dagen før artikkelen sto på trykk i Aftenposten, selv hadde stilt spørsmål ved noe av det samme.

— First House har sagt de satser tungt på Kina og holder kundelistene sine hemmelige. Det spesielle med kommentaren er at Stanghelle spør hele tiden. Det må kommentarartikkelen ha rom for. Vi må ikke gjøre fellelser der vi innskrenker muligheten for å drive god kommentarjournalistikk, sa hun.

PFU-leder og politisk journalist i VG, Alf Bjarne Johnsen, påpekte at dersom kommentarartikkelen tar utgangspunkt i noe som ikke er et faktum, bærer det galt av sted.

— Man må stille relevante spørsmål, men med grunnlag i fakta. Skal vi felle på 4.14, må det være faktisk opplysning i kommentaren. Det må ikke oppfattes som en innsnevring av den frie kommentaren. Mitt resonnement blir omvendt av sekretariatet, sa han.

«Deep Throat»

Henrik Syse fra Institutt for fredsforskning påpekte at det var naturlig å stille spørsmålene som blir fremsatt i artikkelen, men at det ville gjort det lettere å kalle det kilder enn rykter.

— Klagen ville sett ut på samme måte, men det er gjort et poeng av ordet rykter. Samtidig imøtegåelse er viktigst. I hvor stor grad gjelder dette for kommentaren? Takhøyden er større i en kommentarartikkel, men det som sies her er så konkret og rammende. Man antyder at man er betalt for å sverte Nobelkomiteen. Aftenposten kunne ringt First House eller laget sidesak, mente han.

Henrik Syse trakk også fram Watergate-skandalen som felte president Richard Nixon i 1974 etter at Washington Post-journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein avslørte en omfattende avlytting særlig takket være den anonyme kilden Deep Throat.

— Hva om Watergate ikke hadde stemt, spurte han retorisk.