JON ANDERS MØLLEN (tekst og foto)

Forventningen stiger i den lille restauranten. Lokalbefolkningen sitter mikset om hverandre med europeiske turister med forbrente nesetipper. Kvelden har senket seg over hovedstaden Praia, det er lørdags kveld og en av Santiagos lovende artister har konsert på en av byens mange sjarmerende utesteder.

Myke, men kraftfulle toner fyller rommet. Flere gjester klarer ikke å sitte stille, og reiser seg for å danse. Barfotdivaen Cesaria Evora har gjort den kappverdianske musikken verdenskjent gjennom sine lidenskapelige sanger om sorg, savn og kjærlighet. Musikken blir ofte beskrevet som en krysning mellom portugisisk fado og vestafrikansk rytmemusikk.

Sangskatter I likhet med andre nasjoner som har opplevd nød, fattigdom og overgrep, har musikken blitt en viktig uttrykksform. Ikke sjeldent kan man som fotturist på Kapp Verde oppleve at lokalbefolkningen sitter på de minste gatetun med gitaren i armkroken og synger sine dyrebare sangskatter.

Få ganger i livet har jeg blitt så grundig betatt av kontrastene som på Kapp Verde. Oppsøker man de sandete, flate øyene med begynnende masseturisme, får man milevis med strender og et yrende badeliv. Besøker man derimot øyene med fjellandskap opplever man et afrikansk rike med mektige fjell, frodige daler og landsbyer der tiden har stått stille.

Opplevelse Jeg valgte hovedøya Santiago som opplevelsesøy. Santiago regnes som den mest afrikanske av de ni bebodde øyene. For 100 euro fikk jeg en rundreise på øya med taxi.

Hovedstaden Praia er mest preget av det moderne samfunn fordi her finner man det kommersielle sentrum. Samtidig kan man oppleve små markeder, gateselgere, skopussere og intime gater med mye sjarm. Praia har likevel mange utfordringer.

I flere av gatene flyter det med søppel, boliger er falleferdige og mange turister føler seg utrygge på grunn av voksende kriminalitet.

Ferden fra Praia gikk nordover mot landsbyene St. Domingod, Picos og Assomada. Etter hvert som man stiger opp i høyden åpenbarer det seg et landskap som kan ta pusten fra de fleste. Fjellene er som tatt ut av Clint Eastwoods westernfilmer og i dalbunnene vokser kokospalmer og vakre planter.

Små apekatter slenger seg ifra tre til tre. På nordsiden av Santiago finner man den sjarmerende landsbyen Tarrafal med en vakker strand og koselige utesteder.

Østkysten av Santiago byr på et upolert og grovt stykke natur. Klippene stikker dypt ned fra fjellsidene og møter havet hvor bølgene dundrer løs mot land.

Svært mange fattige bor på østsiden av Santiago. Taxisjåføren min vokste opp her og inviterer meg hjem til familien hans. Utenfor farens bolig står søsteren og sløyer en havål som er fisket på morgenkvisten. Faren Mario driver en liten butikk som i realiteten er en hule i veien.

Disken er av mur, og betong har flasset av gjennom tidenes løp. Den gjestfrie kappverdianeren byr meg på en grog. Furene i håndflaten vitner om et hardt liv. Sønnen José Carlos er på mange måter helt på landsbygda, og barna stimler rundt drosjen hans. 39-åringen har god jobb i storbyen og tjener penger på velstående turister.

Perfekt Alt i alt er Santiago perfekt for den som er interessert i kultur og historie, eller ønsker noen avslappende dager i pittoreske omgivelser.

For skandinaviske turister er Santa Maria på øya Sal første møte med Kapp Verde. Til tross for at masseturismen er i ferd med å slå rot på øya, er det fortsatt mulig å finne seg en strand helt for seg selv. Utflukt med strandbil kan være en både artig og praktisk måte å ta seg rundt øya på. For 100 euro kan man suse over sanddynene til turiststeder som er verdt å få med seg.

Turen snor seg langs østkysten av øya hvor kitere og vindsurfere driver akrobatikk ved hjelp av den jevne vinden. I innsjøen Pedra de Lume flyter turister opp som korker i vannet med 30 prosent saltinnhold.

I den lille landsbyen Espargos med bare 6000 innbyggere kan man slappe av med kald drikke på en av de små gatepubene. Sentrum av landsbyen består av bygninger i typisk portugisisk kolonistil, malt med sterke farger. I kystlandsbyen Palmeira leker unger rundt i gatene mens far renser fisk nede på havnen og mor forbereder middagen, eller diskuterer dagens gjøremål med venninner.

Spennende Så, kan jeg anbefale Kapp Verde til norske turister? Ja, absolutt! Landet byr på spennende kultur, musikk og historie. Her får du solgaranti, fantastiske strender og deilig varme. Men ta høyde for at Kapp Verde er fersk som turistnasjon. Selv om jeg ble slått ut med magetrøbbel i noen dager etter hjemkomst, er det stort sett trygt å spise maten som blir servert.

På de mange sjarmerende restaurantene får du servert eksotisk fisk eller hummer til en rimelig pris. Et minus ved utelivet er mangelen på belysning. Det gjør at ferden gjennom gatene kan bli en litt mørk opplevelse. Dessuten er ikke Kapp Verde stedet man drar for å shoppe. De få forretningene selger stort sett suvenirer og trefigurer fra Vest-Afrika.

Fordelene er mange ved å velge Kapp Verde fremfor for eksempel Thailand. Flytiden fra Norge er bare åtte timer, og tidsforskjellen på vinterstid er to timer.

Fædrelandsvennen/Bergens Tidende

Diskutér artikkelen her!

Jon Anders Møllen
Jon Anders Møllen
Jon Anders Møllen