— I de fleste tilfeller fører DNA-treff til at rett person blir dømt. Men i enkelttilfeller kan det bli helt feil fordi politi og domstol stoler for mye på DNA som bevis. Det går automatikk i det. Derfor tror jeg gjengangere blir dømt for ting de ikke har gjort, sier Arild Dyngeland, advokat og fast forsvarer ved Bergen tingrett.


Andre saker i vår DNA-serie:

Grafikk:

— Domstolen kan miste tillit

Dyngeland er på langt nær den eneste skeptikeren. En undersøkelse BT gjennomførte i mai avslørte bred DNA-skepsis blant forsvarere (se grafikk):

POLITIET: Godt over halvparten av de 123 advokatene som svarte mener politiet legger for stor vekt på DNA som bevis. Bare 34 advokater har stor eller ganske stor tillit til politiets bruk av DNA-bevis.

DOMSTOLEN: Under halvparten av advokatene har stor eller ganske stor tillit til domstolens vurdering av DNA i straffesaker, og 45 mener dommerne legger for stor vekt på DNA som bevis.

Skepsisen kommer ikke som en overraskelse på Dyngeland. Han mener det finnes eksempel på at domstolen har latt seg dupere av DNA-bevis fra politiet.

— Dette er problematisk fordi det har med tilliten til hele systemet å gjøre. Blir det en del slike feil, så mister rettsapparatet en del av sin legitimitet, sier han.

Nokas-våpenet

Dyngeland peker på at DNA-spor kan bety så mangt.

— Kan en sneip med DNA i et askebeger i en bil skyldes at han har vært passasjer før eller etter at bilen ble stjålet? Kan sneipen ha blitt plassert der av andre? Problemet er at om en tidligere straffedømt påstår at noen har plantet hans DNA på et åsted, så lytter ikke dommerne til dem. I dommernes øyne har ikke slike mennesker noen troverdighet.

Også forsvarsadvokat John Christian Elden mener at domstolene har for stor tillit til betydningen av DNA-spor.

— Dommerne tror DNA gir mer enn det faktisk gir. Man kan ikke konkludere med at en person er skyldig, selv om man finner DNA. Det kan være mange gode forklaring på at man finner en persons DNA et åsted.

- Hvilepute for politiet

Elden trekker frem drapsvåpenet i Nokas-saken: Der fant man DNA fra mørkhudede Metkel Betew. Heldigvis hadde vitner sett at skytteren var hvit.

— Hvis ikke Betew hadde vært neger, ville han blitt dømt for å være skytteren i tingretten. På våpenet fant man for øvrig ikke noe DNA fra Kjell Alrich Schumann, som vi i dag vet var skytteren, sier Elden.

Forsvareren tror DNA-funn kan bli en hvilepute for politietterforskere.

— Man blir litt blindet, og kan glemme å sjekke andre spor.

Også Elden tror at folk med mange dommer på rullebladet, gjengangerne, får problemer med å bli trodd dersom man finner DNA fra dem.

— Det er et rettssikkerhetsproblem hvis man bruker DNA som et fellende bevis på en gjengangerkriminell, som man ikke ville brukt på en bankdirektør.

- DNA kan bety null og niks

Politiinspektør Svein Erik Krogvold ved Hordaland politidistrikt mener politiet er bevisst i sine vurderinger av DNA-bevis.

— Jeg kan ikke se at det er grunnlag for kritikken. Vi forsøker å være kritiske. DNA kan bety veldig mye, eller det kan bety null og niks avhengig av hvor DNA-sporene blir funnet. Bevisverdien av et DNA-spor må bedømmes etter de vanlige bevisverdikrav, som alle andre bevis. Hvis ikke så blir vi kontant avvist i retten, sier Krogvold.

Førstelagmann i Gulating lagmannsrett, Rune Fjeld, synes det er vanskelig å kommentere kritikken fra forsvarerne. Også han påpeker at DNA nesten aldri vil stå alene som bevis og derfor inngår i en total bevisvurdering.

— Trekker DNA-bevis i samme retning som andre bevis, står de sterkt. Trekker de i motsatt retning tillegges de mindre vekt. I den bevisbedømmelse som foretas i en straffesak vil det knapt være mulig å beskrive nøyaktig hvilken bevisverdi det enkelte bevis har, sier han.

— Hva slags skolering får dommere i vurdering av DNA-bevis?

— De får ikke noen egen skolering i slike bevis. Man har sakkyndige som uttaler seg om bevisets troverdighet og eventuelle usikkerhetsmomenter rundt det.

«INGEN TROVERDIGHET»: Problemet er at om en tidligere straffedømt påstår at noen har plantet hans DNA på et åsted, så lytter ikke dommerne til dem. I dommernes øyne har ikke slike mennesker noen troverdighet, sier forsvarsadvokat Arild Dyngeland.
Silje Katrine Robinson