— Etter mine begreper skulle denne båten aldri vært bygd. Men vi ble aldri hørt. Jeg fikk høre at vi måtte følge med i tiden.

Etter at KNM «Orkla» til 350 millioner forsvant i svart røyk foran øynene på hele Forsvars-Norge, kan Einar Ebbesen slå seg på brystet så medaljene klirrer.

— Vi var imot disse fartøyene fra første dag. Og jeg hadde det norske minefartøy-miljøet i ryggen, sier Einar Ebbesen til Bergens Tidende.

Nordmenn på månen?

64-åringen var ansvarlig for Forsvarets mineryddingsfartøyer fra 1984 til 1989. Han fikk oppdraget med å utarbeide kravene til en ny flåte på midten av 80-tallet. Han var imot plastbåter. Men han ble ikke hørt

— Vi vurderte alle alternativene. Og vi gikk imot plast. Mandatet var å bruke kjente varer, eller «hyllevarer». Minemiljøet ønsket seg den tyske M48. Tyskerne bygger i tre eller umagnetisk stål. Det blir også langt rimeligere, mener Ebbesen. Han mener Forsvaret da ville visst akkurat hva de fikk og at det er viktig for en liten nasjon som Norge. Ebbesen fikk datidens Sjøforsvarets Forsyningskommando (SFK) og generalinspektøren for sjøforsvaret imot seg.

— Amerikanerne bygget også en slik båt i plast. Den havnet i bøyene. «Ja, ja», sa man i Norge. «Dumme amerikanere kan ikke bygge i plast». Nei vel. Men amerikanere har vært på månen. Det har ikke vi.

- For dumt å si

Ebbesen er ingen lettmatros i spørsmål om krigsskip. Han har vært sjef for en rekke fartøyer og skolesjef for torpedo- og mineskolen ved KNM Tordenskiold. Han var stabssjef ved Vestlandet Sjøforsvarsdistrikt på Haakonsvern, inntil han pensjonerte seg i januar 1997.

Han mener Norge satset på prosjektet av prestisjegrunner, og er svært kritisk til enkelte av uttalelsene som er kommet fra teknisk hold i Kysteskadren etter «Orkla»-brannen. Blant annet at man ikke har ansett faren for en utvendig brann så stor.

— Har du hørt sånt tøv. Tenk deg en fosforgranat som lander i et slikt fartøy. Dette er et krigsfartøy. Det må bygges som et krigsfartøy. Du må forvente en krig utendørs. Ikke inne. Vi har sett hvor utrolig vanskelig det er å bekjempe en brann på plastfartøy. Det oppstår gasser.

Lettvint kritikk

— Er det ikke litt for enkelt å komme i ettertid med en slik kritikk?

— Selvfølgelig. Men vårt hovedargument var nettopp brannfaren, sier Ebbesen, og legger til at det var flere grunner til det. En er problemet med å lappe hull i plastskroget når det er kaldt.

— Du kan tenke deg hvordan det er i kalde strøk i Nord-Norge, sier han.

Ebbesen mener mineryddingsfartøyene ble valgt av folk som manglet erfaring med minefartøy og egnede materialer.

— Minesveip er utrolig vanskelig og farlig. Du kjemper med en usynlig fiende. Det er aldri gloriøst. De fleste medaljene deles ut post mortem, sier Ebbesen.

Han mener det viktigste nå er å finne årsaken, og sikre de andre fartøyene mot en tilsvarende skjebne.

SLÅR TILBAKE: Han utformet kravene til den nye mineryddingsflåten, men fikk forsvarstoppene imot seg i spørsmålet om byggematerialet. - Hva var det jeg sa? Sier Einar Ebbesen. <p/>Foto: KNUT STRAND