Terroristene brukte Mali som fristed, hevdet algerisk sikkerhetstopp som hadde hemmelige terrormøter i Oslo i november. Han etterlyste tettere etterretningssamarbeid, skriver Aftenposten.no.

— Vi tror at Mali forhandler direkte med terroristene eller med personer som representerer dem, sa Kamal Rezag Bara, den personlige sikkerhetsrådgiveren til president Abdelaziz Bouteflika i Algerie, ifølge hemmelige amerikanske ambassadedokumenter fra 2010 lekket til Wikileaks.

Hemmelige møter i Oslo

Bara er samme mann som i november 2012 kom i Norge for å ha hemmelige møter med Utenriksdepartementet og norske sikkerhetsmyndigheter.

Som presidentens personlige rådgiver i «kontraterrorisme» representerer han toppen av sikkerhetsapparatet i Algerie, som er ansvarlig for den omstridte militæraksjonen mot Statoil-anlegget i Algerie hvor seks nordmenn fortsatt er savnet.

Norske myndigheter vil ikke si et ord om hva han sa i Oslo i november.

Men Wikileaks-dokumentene gir et unikt innblikk i hvordan sikkerhetsrådgiveren diskuterte terrortrusselen i Algerie bak lukkede dører med amerikanerne.

Snakket om Belmokhtar

I notatet fra 10. februar 2010 advarte Rezaq Bara i klare ordelag mot at terrorgruppen Al-Qaida i Islamsk Maghreb (AQIM) og de militante islamistene utgjorde en alvorlig trussel.

Han nevnte spesielt mannen som står bak terrorangrepet på Statoil-anlegget i Algerie, hvor fem nordmenn fortsatt er savnet:— Mokhtar Belmokhtar har 200 bevæpnede menn og bruker gisseltagning til å få medieoppmerksomhet og inntekter til å finansiere sine operasjoner, sa Rezaq Bara.

- Har fristed i Mali

I samtalene advarte den algeriske presidentens sikkerhetsrådgiver i klare ordelag om at Belmokhtar og andre terrorister hadde et fristed i Mali. Herfra kunne de planlegge nye terrorangrep i fred:

— Malis manglende vilje til å reagere mot AQIM er til stor bekymring for Algerie, sa Rezaq Bara.

— Mali har nektet å koordinere eller samarbeide med Algerie mot terrorisme, og manglet viljen til å nekte terroristene å bruke Malis territorium som fristed.

Undervurderte terroristene

Selv om han advarte mot AQIM, understrekte han AQIM ikke utgjorde en nasjonal fare, siden de var isolert i fjell- og ørkenområder i øst og sør:

— Siden AQIM ikke lenger er noen trussel mot Algeries generelle nasjonale sikkerhet og stabilitet, fokuserer Algerie nå på nekte AQIM mulighet til å bruke «førsteperiferi»-land som Mali, Mauritania og Niger som fristed, sa sikkerhetsrådgiveren til Algeries president.

— VI er fortsatt bekymret for Kabylie og østområdene, hvor små grupper bestående av 8-10 bevæpnede terrorister, fortsetter å utføre angrep mot sikkerhetsstyrkene.

Mislykket terrorsamarbeid

De militære lederne i regionen bestemte i august 2009 å koordinere kontraterror-tiltakene. Det viktigste tiltaket var å sette om «blandede» enheter med styrker fra flere land for å patruljere de sensitive grenseområdene.

Her opererte Belmokhtar, mannen som står bak terrorangrepet på Statoils anlegg.

Men tiltakene fungerte ikke.

Bara beklaget seg over dette - og trakk frem et eksempel. Algerie skaffet myndighetene i Mali radioer for å kunne kommunisere. Men et halvt år senere var utstyret ikke tatt i bruk.

Møttes på restaurant Hansken

Bergens Tidende skrev torsdag at utenriksråd Bente Angell-Hansen tok med Rezag Bara på restaurant Hansken i Oslo, etter å ha hatt lange møter om sikkerhetssituasjonen.

Alt tyder på at de diskuterte den økte faren for krig og terrorangrep fra islamistiske opprørere. Den algeriske presidentens terrorrådgiver kom rett fra et krisemøte med flere vestafrikanske land som diskuterte en mulig militær invasjon i nordlige Mali for å slå ned islamistene.

Ønsket etterretningssamarbeid

Wikileaks-notatet viser samtidig et annet tema trolig var tettere etterretningssamarbeid med Norge.

I 2010 hadde Algerie allerede opprettet «kontaktgrupper» med i Russland, Tyskland, Spania og Nederland. Samtidig var man i ferdig med å etablere tilsvarende nettverk med Storbritannia og USA.

— Dette er «kontaktgrupper» for uformell diskusjon, som ikke tar noen formelle beslutninger, sa Rezaq Bara til amerikanerne i 2010.

Vil stoppe løsepenger

Den algeriske antiterror-toppen ønsket også at ha flere land med på et internasjonalt forbud mot utbetaling av løsepenger til terrorister.

Løsepenger er en form for terrorfinansiering. Rezag Bara

Aftenposten har tidligere skrevet at de militante islamistene har hatt 840 millioner kroner i inntekter fra kidnappinger.

— Løsepenger er en form for terrorfinansiering, sa Rezag Bara, og viste til at Algerie har inngått en avtale med russiske myndigheter om at de ikke skal utbetale penger til russiske gisler i Algerie.

— Storbritannia deler også vårt syn, men franskmennene har vært mindre samarbeidsvillige.

Disse holdningene kan være en del av forklaringen på at algeriske sikkerhetsstyrker angrep anlegget så raskt, noe som førte til store sivile tap. Algerie har vært krystallklare på at de ikke ønsker at terrorgruppene skal få løsepenger, samt bruke terroraksjoner til å få medieoppmerksomhet.

Hårsåre algeriske myndigheter

Hovedanliggende for algeriske myndigheter i 2010 var paradoksalt nok ikke terroristene. Presidentens terrorrådgiver var rasende over at USA hadde satt Algerie på listen over farlige land for flytrafikk. Dermed måtte algeriske fly gjennom ekstra sikkerhetsscreening på amerikanske flyplasser.

— Algerie er USAS fremste allierte i bekjempelsen av terrorisme. Hvordan kan dere sette oss på en slik liste, raste Rezqa Bare.

— Kunne ikke USA har skjerpet sikkerhetstiltakene ved flyplassene uten å publisere det, bemerket han.

Algeriske soldater eskorterer nordmannen Oddvar Birkedal, som overlevde ved å gjemme seg i tre dager på rommet. Bildet er tatt ved politistasjonen i In Amenas.
REUTERS