• Det er i gode tider folk burde spare penger. Derfor er det et paradoks at vi bruker så mye av fremtidig inntekt gjennom sterk opplåning.

HALGEIR OFTEDAL

Det sier førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Agder.

I likhet med alle andre samfunnsøkonomer har hun sett at i løpet av dette året har den gjennomsnittlige gjelden i norske husholdninger blitt nesten dobbel så stor som den disponible inntekten. Siden 1999 har gjeldsveksten vært høyere enn inntektsveksten både nominelt og relativt.

Sterk optimisme

— Gjeldsveksten avslører enten en sterk optimisme blant folk slik at det synes fornuftig å bruke av fremtidig inntekt, eller at mange lar være å tenke på fremtiden i det hele tatt. For dem som ikke tenker fremover, stopper kanskje låneiveren først når banken eller kredittkortselskapet sier nei, fremholder Nyhus.

  • For optimistene vil nok låneopptakene reduseres dersom en frykter en trangere økonomi. Det er ikke bare renten som påvirker husholdningens utgiftsnivå. Også økte priser og avgifter må tas i betraktning. Dessuten er det ikke så sikkert at veksten i norsk økonomi fortsetter i samme takt som hittil på grunn av mangel på arbeidskraft og demping av veksten internasjonalt.

— Gjeldsnivået øker med inntekt, men det er de med middels inntekt som låner mest. Slik forklarer Jon Epland i Statistisk sentralbyrå oversikten som viser utviklingen mellom inntekt og gjeld fra 1995 til 2005.

Økonomisk sårbare

— Tallene viser at andelen låntakere med mellom 300.000 og 400.000 kroner i inntekt, og gjeld som er større enn tre ganger inntekten, har økt fra fire prosent i 1995 til 14 prosent i 2004. Samtidig har gruppen med inntekt under 200.000 kroner med gjeld mer enn tre ganger inntekten økt fra 10 til 17 prosent på ti år. I denne gruppen finner vi studentene, forteller Epland. Den gjennomsnittlige gjeld økte fra under 400.000 i 1995 til over 700.000 ti år senere.

— Gjeldsfordelingen forteller oss at mange er økonomisk sårbare, sier Ellen Katrine Nyhus.

Hun sier økte boligpriser og lav rente har skapt en spesiell situasjon.

  • Dersom en boligeier har pusset opp er det skapt realverdier. Men det meste av veksten i boligformue er skapt gjennom markedsmekanismer, og er basert på antakelsen om hva andre er villig til å kjøpe boligen for. Et fall i optimisme kan føre til at boligprisene synker og at mange kan få problemer med å betjene gjeld. Derfor kan det bli problematisk for dem som har lånt mer på boligen enn det den vil være verdt i fremtiden.

Bruker mer og mer

Tall fra 2005 viser at 15 prosent av husholdningene med hovedinntektstaker under 45 år har gjeld som er større enn tre ganger samlet husholdningsinntekt, noe som er en fordobling i løpet av fem år. Gjeldsveksten de to siste år gir ifølge ekspertene grunn til å tro at denne andelen er enda høyere i dag.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført beregninger for Kredittilsynet om viser at et økende antall husholdninger bruker mer og mer av sin inntekt til å betale renter.

Med en rente på fem prosent ved utgangen av neste år, vil 300.000 husholdninger bruke mer enn 20 prosent av sin inntekt til å betale renter.

Overvurderer

I 1995 var gjennomsnittsgjelden til norske husholdninger 374.000 kroner. Ved utgangen av 2005 var gjennomsnittlig gjeld per husholdning økt til 705.000 kroner.

— Alle som låner penger bør være oppmerksom på at vi har en tendens til å overvurdere gleden av noe vi kan få i dag i forhold til gleden vi mener den samme tingen vil gi i fremtiden, sier førsteamanuensis Nyhus.

  • Gleden over det som kan kjøpes i dag virker også mye større for mange enn ubehaget forbundet med å betale avdrag og renter i fremtiden. Folk bør tenke over om fremtidens behov og ønsker tillegges tilstrekkelig vekt ved eventuelle låneopptak.

Bergens Tidende/ Fædrelandsvennen