I forrige uke slapp OECD en rapport der de kritiserer den norske sykelønnsordningen. I rapporten anbefaler OECD norske myndigheter å legge bedre til rette for at psykisk syke kan komme tilbake i arbeid, skriver Aftenposten.

De siste årene har sykefraværet gått ned. Men for de med diagnosen lettere psykiske lidelser har antallet sykmeldinger økt kraftig siden 2003, viser tall fra NAV.

Det er også bred enighet om at det beste for personer med lettere psykiske lidelser er å komme tilbake i en arbeidshverdag som er tilrettelagt. Hvorfor blir det skrevet stadig flere sykmeldinger for denne gruppen?

Får ikke tak i legen

Ved Sagenehjemmet i Oslo har de forsøkt å tilrettelegge arbeidet for flere sykmeldte ansatte, uten at de klarer å komme i kontakt med legen som har skrevet sykmeldingen, ifølge daglig leder Nina Martinussen.

— Dialogen med legene fungerer ikke. Jeg vil ikke si at man ikke skal gå til legen, men vi anbefaler heller en egenmelding. Dersom medarbeideren først går til lege, blir det ofte sykmelding i en eller to uker, sier hun.

Provosert

Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke advarer folk mot å gå til legen dersom de har lettere depresjon eller angst.

— Ikke gå til legen. Det kan gjøre deg sykere, sier Madsen, og understreker at hun ikke bare er skuffet over legene, men direkte provosert.

Hågen Haugrønningen jobbet seg ut av psykosen.

Hun mener legene er altfor raske med å gi sykmelding i slike tilfeller. Da partene i arbeidslivet og myndighetene fornyet avtalen om inkluderende arbeidsliv i 2010, var ett av kravene at færre skulle sykmeldes og flere skulle tilbake i arbeid. Det skulle blant annet gjøres med tre digitale verktøy for legene, utviklet i samarbeid med Legeforeningen. Men verktøyene er lite brukt, ifølge Madsen.

— Våre arbeidsgivere sier til oss at de gjør alt de kan for at arbeidstakerne ikke skal gå til lege. Deres erfaring er at legene gjør som de alltid har gjort, de sykmelder.

Hun etterlyser mer dialog mellom arbeidsplassen og legene.

— Den dialogen finnes nesten ikke i dag, understreker hun.

Skylder på arbeidsgiverne

Legene mener det er arbeidsgiverne som svikter når det kommer til å legge til rette.

— Det er ikke slik at legen sykmelder for å forhindre at en pasient får tilrettelagt arbeid. Legen skriver sykmelding som en konsekvens av at arbeidet ikke blir tilrettelagt, sier visepresident Trond Egil Hansen i Legeforeningen.

Han er helt enig i at de med lettere psykiske lidelser bør tilbake i arbeid, men sier det varierer hvor flinke arbeidsgiverne er til å følge opp sine ansatte.

— Tanken om at legen er til hinder for tilrettelegging er grunnleggende gal. Jeg ser på dette som en avledningsmanøver. De prøver å få oppmerksomheten bort fra sitt eget ansvar ved å skylde på legene.

Hansen forteller at legene er fornøyd med de digitale verktøyene (se faktaboks), men at det er flere årsaker til at de ikke brukes ofte.

Virke og Legeforeningen er enige om én ting: Å komme tilbake i arbeid er det viktigste.

Sykmeldingsveilederen er veldig god, men er et oppslagsverk som kun brukes når man er i tvil om regelverket. Det er også slik at det kan ta opptil halvannet år før endringer registreres i statistikkverktøyet, ifølge Hansen.

Dermed blir det ikke brukt hyppig.

— Det er også forunderlig at de reagerer på at ikke flere har gjennomført den obligatoriske opplæringen. Kravet er at det skal gjøres i løpet av 2013, og det er fremdeles tidlig på året, sier Hansen.

- Er økningen i antall sykmeldinger med diagnosen et tegn på at legene er for raske med å sykmelde?

— Det er et tegn på at arbeidsgiverne ikke er gode nok til å tilrettelegge og informere om mulighetene. Dersom de kan tilrettelegge bedre enn det de har bevist hittil er vi veldig interessert i å høre om det.

Synspunkter? Si din mening her.