Det hevder miljøorganisasjonen Zero i en ny rapport om thoriumreaktorer, som av flere er spådd som en av fremtidens globale energiløsninger.

Fysikkprofessor Egil Lillestøl på UiB er en av de fremste talsmennene for dette kjernekraftalternativet. I ettermiddag deltar han i en debatt om thorium-kjernekraft på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), sammen med blant andre Kurt Oddekalv.

Norges Miljøvernforbund er blant organisasjonene som har undertegnet et opprop mot thoriumbaserte kjernekraftverk. Debatten arrangeres i etterkant av visningen av filmen «Crude impact», som handler om verdens avhengighet av fossil energi.

Nedsmeltingsfare

Erik Martiniussen i miljøorganisasjonen Zero har nettopp laget en rapport om thorium som kjernebrensel og utsiktene for et nytt norsk energieventyr. Norge har verdens tredje største forekomster av det radioaktive grunnstoffet, og flere norske selskaper er etablert for å bygge kraftverk i Norge. Både REC-gründer Alf Bjørseth og Statkraft snuser på thoriumalternativet.

Zero-medarbeideren vender imidlertid tommelen ned for planene.

– Sikkerhetsmessig og miljømessig er det vanskelig å se de helt store forskjellene på et atomkraftverk drevet på vanlig uranbrensel og et som drives med thorium. Faren for nedsmelting er like stor, heter det i rapporten.

Zero-rapporten avviser også argumentet om at thoriumbrensel ikke kan misbrukes til produksjon av atomvåpen.

Skitne bomber

– Brukt thoriumbrensel inneholder anselige mengder uran-233 som kan brukes til å produsere slike våpen. Det er heller ikke mulig å drive et kraftverk utelukkende på thorium. Ifølge Det internasjonale energibyrået IEA må thoriumreaktoren inneholde minst 25 prosent ordinært uranbrensel. Produksjonen av plutonium vil derfor ikke opphøre med kraftverk basert på thorium, hevdes det i Zero-rapporten.

Martiniussen påpeker at også thorium forårsaker radioaktiv stråling, og at slikt brensel kan misbrukes i såkalte skitne bomber på lik linje med uranbrensel.

– Det finnes lite forskning på hvor lenge thoriumbrensel må isoleres fra mennesker og natur. Det er ikke usannsynlig at det må deponeres i minst tusen år, heter det i rapporten.

Martiniussen og Zero har heller ingen tro på noen storstilt norsk program for utvikling og kommersialisering av thoriumbrensel her til lands.

– Et slikt program vil bli både kostbart og omfattende, og fremstår som svært usannsynlig, mener Martiniussen.