Både smittevernoverlege ved Haukeland universitetssykehus, Stig Harthug, og Vidar Lehmann, som er professor i infeksjonsmedisin og overlege ved Kompetansesenter for tropemedisin og importerte infeksjonssykdommer ved Haukelands universitetssykehus, finner det nødvendig å modifisere bildet som til en viss grad er skapt i mediene av den «dødelige» sykdommen sars.

De påpeker at det er snakk om en dødelighet på cirka tre prosent.

— Det er noe høyere enn influensa. Vi beregner at vi i Norge får om lag 1500 ekstra dødsfall etter en middels influensaepidemi, sier Harthug.

Lav dødelighet

— Sars sprer seg relativt raskt, med et nytt virus. Det er urovekkende. Men av erfaring vet vi at de fleste epidemier over tid er selvbegrensende. Ser vi på de tilfellene vi har hatt til nå, er det stort sett i enkelte områder i Asia at sykdommen har hatt et visst omfang, med unntak av Canada. Ellers er ser det ut til at de andre sakene er enkelttilfeller.

Også overlege Preben Aavidsland ved Folkehelseinstituttet synes sammenlikningen med influensa er relevant.

— Influensa har nok en noe lavere dødelighet, men den sykdommen sprer seg lettere. Influensa farer jo verden rundt hvert eneste år.

Aavidsland advarer mot å ta for lett på sars, men er enig i at det ikke er stor grunn til å føle seg usikker i Norge.

— Det vi er redd for er spredningen i fattige og folkerike land som India, Kina og i afrikanske stater.

Rammer syke og svake

Vidar Lehmann advarer mot at det skapes en panikkstemning i befolkningen.

— Husk at det er over seks milliarder mennesker på jorden. Det er et relativt lavt antall mennesker som er smittet og det er tross alt 97 prosent som blir friske.

Sars er en sykdom som i utgangspunktet kan ramme alle, men det ser ut til at det i første rekke er de som har svak helse fra før av som er mest i faresonen, forteller Vidar Lehmann. Friske folk har trolig lite å frykte, tror overlegen. Det spesielle med sars er ikke dødeligheten, men det store spredningspotensialet.

God informasjon

Lehmann mener vi sannsynlig må leve med sars-sykdommen en god stund, og at den riktige reaksjonen nå er å følge de fornuftige og gode rådene som kommer fra det offentlige og ta det rolig.

Både han og Harthug er godt fornøyd med informasjonsstrømmen fra Verdens helseorganisasjon og Folkehelseinstituttet.

Lehmann tilskriver media en viktig rolle i tiden fremover.

— Media må være ansvarlige oppi dette. Det er viktig at det ikke lages en jippo av dette. Pressen må få folk til å opptre fornuftig, det skapes nemlig mye angst ved ubetimelig store oppslag.

Minimal risiko

Både smittevernavdelingen og medisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har merket en viss pågang fra publikummere som ønsker informasjon om sars.

— Det folk er opptatt av er hvor de eventuelt kan eller ikke kan reise. Da må vi vise til WHOs og Folkehelseinstituttets anbefalinger. Ellers får vi også henvendelser fra folk som er kommet hjem fra reise som lurer på om de bør isolere seg på grunn av smittefaren. Vårt råd er at så lenge folk er friske, ikke har noen sykdomstegn og ikke har vært i kontakt med noen smittekilder, er risikoen minimal og folk kan gå på jobb som vanlig.

Frivillig karantene

Selv om verken Folkehelseinstituttet eller Haukeland universitetssykehus har anbefalt det, opererer enkelte bergenske bedrifter med karantene for ansatte som har returner fra reise i smitteområder.

— Vi er kjent med at flere arbeidsgivere i Bergen har gitt ansatte anledning til å bli hjemme opp til ti dager etter at de kom hjem fra utlandet, forteller Stig Harthug.

Inkubasjonstiden for SARS er opp til ti dager.