Det mener barnepsykolog Magne Raundalen og tidligere rektor Omar Mekki.

— Bruken av ordet mobbing blir ofte brukt feil. Alt det ubehagelige blir til mobbing, sier Omar Mekki (bildet).

Som tidligere rektor ved flere bergensskoler, har han flere ganger opplevd foreldre som tar kontakt fordi de har ment at barnet deres er blitt mobbet.

— Når foreldrene ringte, ba jeg dem spørre barna videre om å gå bak problemet. Ofte var det reell mobbing, men noen ganger en krangel eller en uenighet som lå bak, sier Mekki, som i dag er rådgiver innen skole- og ledelsesutvikling.

- Hold hodet kaldt

Han får støtte av barnepsykolog Magne Raundalen. Som en av landets fremste eksperter på området, råder han foreldrene til å holde hodet kaldt når m-ordet blir brukt.

— Det er mye i barns liv som er lærerikt, som provokasjoner, konflikter og kampen om innflytelse og makt. Om alt over middels ubehagelig blir til mobbing, robber vi barna for et viktig læringsområde, sier Raundalen.

— Konkurranse er ikke negativt i seg selv, men når underholdningsverdien består i hvor mye dritt man slenger, da er noe feil, sier barnepsykologen ved Senter for krisepsykologi.

- Hasteaksjoner

Når poden kommer gråtende hjem, tar overbeskyttende foreldre saken. Det kan være nesten like ille som reell mobbing, mener Raundalen og Mekki.

— Noen barn blir satt i en helt unødvendig offersituasjon. Det påvirker negativt og reduserer selvbildet. Barnet begynner å tenke at det er noe galt med seg selv, sier Raundalen. Dermed tildeler foreldre sitt eget barn en offerposisjon som de kunne vært forunt.

På grunn av blandingen av konflikter mellom likeverdige barn og reell mobbing, kommer noen som virkelig har problemer ikke frem i søkelyset, mener Mekki. Han tror medieoppslag om mobbing tvinger skoler til hasteaksjoner.

— Hver gang mobbing blir slått stort opp, må skolene hive seg på. Neste gang er det dårlige resultater i realfagene. Da er det det som teller. Problemet er at det ikke blir jevnt fokus på mobbeproblemer, tror Mekki.

Altomfattende

Derfor ønsker han at det på hver skole skal være noen med spisskompetanse på mobbeproblematikk. For at mobbingen finnes, er det ingen tvil om.

— Flere ganger i året ble jeg koblet inn i saker som rektor. At skoleledelsen er med viser alvoret, mener Mekki.

En del skoler bruker anti-mobbeprogram, som for eksempel det bergensutviklede Olweus-programmet.

— Grunnen til at få bruker dem, er at de er for altomfattende. Bare skoler med virkelig store problemer har slike behov. Skolene trenger et spesialtilpasset opplegg mer enn et vegg-til-vegg-teppe som Olweus.

To grøfter

Mekki mener det er to grøfter å falle i:

— Det er for mange vanlige konflikter som blir kalt mobbing. Samtidig er den andre faren å ikke ta mobbesaker på alvor. Løsningen er å snakke med barna, og prøve å sortere hva som er hva gjennom dialog, sier Mekki.

Magne Raundalens råd til foreldrene er klare:

— Ha en kontinuerlig dialog med barnet. Det er lurt å forsikre barnet om at de voksne ikke vil ta noen overilte handlinger - selv om det noen ganger er nødvendig. Poenget er at voksne ikke må gjøre situasjonen verre for barna. Da er vi dumme. Og det er ikke et mobbeord, men ren fakta, sier Raundalen.

I november deltar han på en mobbekonferanse arrangert av blant andre Omar Mekki og IMTEC.

BJØRNETJENESTE: Tidligere rektor Omar Mekki mener at misforståtte mobbesignaler gjør vondt verre for dem som virkelig blir mobbet. ARKIVFOTO: ODDLEIV APNESETH