Sponheim mener sykefraværet og partene i arbeidslivet stjeler handlingsrom og muligheten for å realisere Sem-erklæringen.

— Vi mangler 10-15 milliarder kroner for å kunne realisere Sem-erklæringen. Mye av dette skyldes økningen i Folketrygdens utbetalinger, og særlig økningen i sykefraværet.

— Avtalen om det inkluderende arbeidslivet har stjålet mange av sakene i Sem-erklæringen. Årsaken er at partene i arbeidslivet ikke har levert resultater. Det er alvorlig og et demokratisk problem. Sykelønnen er ikke lenger under politisk kontroll. Politikerne kan ikke styre en gjøkunge som er i ferd med å vokse seg for stor og som dytter andre ut av redet. Jeg vil si at partene i arbeidslivet, gjennom IA-avtalen, knabber politikken, sier Sponheim.

Han sier tiden har løpt fra de løsningene Sandman-utvalget i sin tid lanserte for å få ned sykefraværet.

— Vi må trolig tenke helt nytt. Det kan være en idé å gi bedrifter kvoter av syketrygd. Det vil si at staten kan betale en viss mengde fravær, men ikke alt. Vi kan uansett ikke bare se på at denne utviklingen fortsetter.

Delingsmodellen forsvinner

I dag samles Venstres ledelse til sentral- og landsstyremøte på Hamar. På fredag starter landsmøtet i mjøsbyen. Her vil Lars Sponheim i sin tale skryte uhemmet av skattereformen som regjeringen fremmer i statsråd samme dag.

— Innholdet i reformen er som å lese side 60 til 62 i Venstres partiprogram. I årevis har Venstre og jeg kjempet for å få fjernet delingsmodellen. På fredag blir den foreslått fjernet. Det er en stor dag, sier Sponheim. Han understreker at dette henger sammen med at det blir en utjevning av satsene på kapitalskatt og skatt på lønnsinntekt.

Bondevik mot Høyre

Venstres leder sier han og partiet vil gå inn i neste valgkamp med den klare målsetting å fortsette regjeringssamarbeidet med Høyre og KrF. Og det er ingen tvil om at Lars Sponheim ønsker å gå til valg med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat.

Sponheim går langt i å avvise at Erna Solberg (H) kan erstatte Bondevik, hvis han skulle trekke seg tilbake fra norsk politikk

— Det har ikke med Erna Solberg å gjøre, men med balansen i regjeringen, sier han, og minner om at det i 2001 var svært viktig for både Venstre og KrF å sikre seg posisjoner for å bremse inntrykket av høyredominans.

— Selv med Kjell Magne Bondevik som statsminister brukes begrepet «høyredominert regjering». Vi tåler ikke mer av den medisinen, sier han.

Sponheim ser ikke noe i veien for at Bondevik kan fortsette å lede samarbeidsregjeringen, selv om han ikke tar gjenvalg til Stortinget i 2005.

— Men det blir vanskeligere Å være statsminister i en Bondevik III-regjering etter valget i 2005, hvis han ikke er valgt på Stortinget, mener Sponheim.

Nei-mannen Sponheim

Samtidig avskriver Sponheim enhver mulighet for at Senterpartiet kan være en samarbeidspartner i de kommende årene.

— Sp er ikke lenger et sentrumsparti. De er nå mer som et slags tilbakeskuende SV, sier han.

Venstre skal på landsmøtet drøfte globaliseringen. Spørsmålet om norsk medlemskap i EU vil der bli berørt, men partiet skal først om ett år bestemme seg for hav de mener om EU-saken. Lars Sponheim mener at blant nei-partiene er det mest sannsynlig at Venstre kan komme til å snu og ende på et ja-vedtak.

Men sjansen for at nei-mannen Lars Sponheim blir ja-mann er ikke veldig stor:

— Jeg vurderer muligheten for at jeg ender opp som nei-mann i 2005 som enormt mye større enn at jeg ender opp som ja-mann, sier han og peker på EUs demokratiske underskudd, samt «tåpelig sentralisering» som de viktigste årsakene til sin skepsis.

UTENFOR POLITISK KONTROLL: Lars Sponheim følger opp kritikken mot LO og NHO for at arbeidslivets parter ikke har klart å få ned sykefraværet. Han sier syketrygden ikke er under politisk kontroll. <br/>Foto: HÅVARD BJELLAND