Kvalheims bekymring tilbakevises av Camilla Skriung i miljøbevegelsen Zero.

— Et slikt scenario er ikke bare svært usannsynlig i seg selv, men utslipp i slike mengder som Kvalheim beskriver er heller ikke spesielt trolig siden CO2 binder seg til mineraler som salt og vann ved lagring, sier Skriung.

Små mengder

Hun deltar i forskningsprosjektet RISCS i regi av EU, og som nettopp skal vurdere hva som skjer hvis CO2 slippes ut fra planlagte deponier.

Skriung sier at «det mest sannsynlige, om det skjer lekkasje, er over lang tid og i mindre mengder».

Samtidig er bekymringen stor, særlig i europeiske land hvor deponier vurderes i nærheten av befolkede områder, for hva som kan skje hvis et CO2-deponi rammes av jordskjelv.

Olav K. Kvalheim har ikke regnet på sannsynligheten for at en katastrofe kan inntreffe, men sier at den øker desto nærmere de planlagte CO2-deponiene ligger land og befolkede områder.

Må undersøkes

  • Det er planer om å lagre millioner av tonn CO2 under havbunnen. Gassen blir trykksatt og vil være flytende. Men hvis et jordskjelv fører til et massivt utslipp fra reservoaret, vil trykket forsvinne og gass bli dannet. CO2 er tyngre en luft, og er man uheldig med vindretningen, kan en slik kolossal CO2-sky være livsfarlig, sier Kvalheim.

I et debattinnlegg i Bergens Tidende i dag skriver Kvalheim at CO2-skyen i verste fall kan forårsake massedød i Vest-Norge.

  • Jeg sier ikke at det vil skje, men at mulighetene for at det kan skje er til stede, og at dette må undersøkes før man sier ja til gigantiske CO2-deponier i Nordsjøen.

Kvalheim viser til at kostnadene ved å bygge infrastruktur til CO2-lagring er svært høye. Det taler for at man vil forsøke å gjøre transportavstanden så kort som mulig - det øker sjansene for at deponiene bli lagt nære land.

  • Blir deponiene lagt langt til havs, vil selvfølgelig en mulig CO2-sky fortynnes på sin vei mot land, sier Olav K. Kvalheim.

Trykk og lekkasjefare

Han mener problemene og utfordringene med deponering av store mengder CO2 på langt nær er godt nok utredet og peker i sitt debattinnlegg på en rekke problemer, ved siden av helsefaren.

Professor Peter M. Haugan ved geofysisk institutt på Universitetet i Bergen sier at «en massiv CO2-utblåsing, for eksempel som en følge av jordskjelv, ikke kan utelukkes».

Haugen peker på at en CO2-sky vil bli redusert og spredd på sin vei mot land, siden bølger og vind vil påvirke luftmassene.

Samtidig peker han på en annen utfordring ved CO2-deponiene; trykket kan bli så stort i reservoarene at nye kanaler til havbunnen kan åpnes. Da kan en brå og omfattende lekkasje oppstå.

Haugen mener dette er forhold som må grundig utredes, før man sier ja til å etablere store deponier i Nordsjøen.

CO2-sky tok liv

At en CO2-sky kan være livsfarlig, ble til fulle bevist da en stor sky ble dannet som en følge av sannsynlig vulkansk aktivitet under innsjøen Lake Nyos i Kamerun i 1986. Vannet i innsjøen fungerer vanligvis som en kork eller et tett teppe over CO2 som siver naturlig ut, men brått ble dette endret, gassen fant veien til overflaten og en stor sky la seg over innsjøen.

Den fulgte deretter bunnen av et dalføre ned fra sjøen, og 1600-1700 mennesker ble drept i flere landsbyer. Disse døde trolig som en følge av oksygenmangel. Også alt dyreliv ble utryddet. Omkomne mennesker ble funnet inntil 25 kilometer fra innsjøen.

Innsjøen Kivu, som ligger på grensen mellom Rwanda og Congo, betraktes som enda farligere. Et tilsvarende utbrudd der, kan ta livet av flere hundre tusen mennesker. Både fordi mengden metangass og CO2 er mye større, og fordi området er tett befolket.