• Å kjøpe blekemidler og bleke tennene på egen hånd er ikke tilrådelig. En bør i alle fall la en tannlege foreta en vurdering først og finne ut hva som kan være årsaken til misfargingen, sier Jon E. Dahl, seniorforsker ved Nordisk institutt for odontologisk materialprøving på Haslum.

Har du hull i tennene, utette fyllinger eller mye amalgam i tennene dine, bør du ordne dette før du tenker på bleking. Det er heller ikke all misfarging som lar seg bleke.

Ved hjemmebleking på egen hånd er sannsynligheten for at noe går galt større:

  • Tannkjøttet kan skades.
  • En vanlig bivirkning er ising i tennene.
  • Svelger du for mye blekemiddel, kan halsen bli sår.
  • Blekeskinner krever en nøye tilpasning i hvert enkelt tilfelle. Gjør du dette på egen hånd, er det større fare for at noe går galt.

Rotfylling

— Har du hull i en tann, kan blekemiddelet gå inn til nerven i tannen og skade den. Det samme kan skje med utette fyllinger. I verste fall kan det ende med rotfylling. Amalgamfyllinger bør fjernes fordi kvikksølv også frigjøres ved bleking, sier Jan E. Dahl og understreker:

— Foregår blekingen under forsvarlige forhold, er det meg bekjent ikke rapportert om alvorlige bivirkninger. Problemet er at en ikke vet så mye om langtidseffekten. Da bør en kanskje være litt tilbakeholdne, det er tross alt snakk om veldig sterke kjemiske stoffer, sier han.

— Er du betenkt over at bleking av tenner ser ut til å bli mer og mer utbredt?

— En skal i alle fall ha en veldig god grunn for å bleke tennene. Strengt tatt bør tannlegen sette en diagnose først. Tannlegen skal ikke gjøre noe som ikke kan forsvares faglig. At pasienten selv synes han har for gule tenner, er ingen diagnose.

— En 18-åring med lysegule tenner synes jeg det er vanskelig å forsvare bleking for. Dessuten må bleking repeteres fordi effekten avtar over tid. Etter to år viser studier at så mange som 30 prosent synes tennene er blitt for gule igjen, sier seniorforsker Jan E. Dahl.

Utseende viktigere

Torjer Bertelsen, nestleder i etisk råd i Den norske tannlegeforening, mener at kosmetisk tannbehandling utgjør en stadig større del av arbeidet for norske tannleger.

— Det er ikke lenger slik at en bare skal beholde tennene sine livet ut, at de ser pene ut er også blitt viktig. Utgangspunktet for tannlegene bør være å anbefale en fornuftig, riktig behandling og ikke påføre pasienten unødige kostnader, sier han.

— Primært driver vi helsearbeid, men estetikken er blitt viktigere, for eksempel i forhold til å velge dyrere og penere fyllinger i stedet for billigere og mørke. Bleking kommer i kjølvannet av dette. Her bør tannlegen kartlegge og informere pasienten først, for eksempel om god rensing av tennene og eventuelle røykevaner. Dersom tannlegen ikke informerer skikkelig, vil jeg si at en etisk grense er overtrådt, sier Bertelsen.