Friske mennesker bør ikke ta influensavaksine, heller ikke helsepersonell. Det er hovedbudskapet i en kronikk som to tidligere og en nåværende forsker ved Folhehelseinstituttet som er offentliggjort på nettsidene til Tidsskriftet for Den norske legeforening.

De er kritiske fordi vaksinen hindrer at en bygger opp immunforsvaret mot nye stammer av influensa, som en pandemi. Det får du bare hvis du tillater deg selv å bli smittet.

— Hvis du vaksinerer deg hvert år, slik Folkehelseinstituttet anbefaler helsepersonell å gjøre, vil du ikke utvikle en bredere immunitet. Og det kan være viktig for å unngå alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse og i verste fall død ved en ny pandemi, sier Svenn-Erik Mamelund, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet og tidligere forsker ved Folkehelseinstituttet.

Nei til vaksine for helsepersonell

Mamelund har skrevet kronikken, sammen med blant andre tidligere forskningssjef på Folkehelseinstituttet, Bjørn Haneberg.

De er enige med Folkehelseinstituttet i at folk i risikogrupper bør vaksinere seg. Det gjelder blant andre alle over 65 år, gravide i 2. og 3. trimester og folk med enkelte kroniske sykdommer.

De er derimot uenige i Folkehelseinstittutets anbefaling om at helsepersonell som er i jevnlig kontakt med pasienter bør vaksinere seg.

— Det har kommet en del forskning som viser at det ikke er noen støtte for at gamle og syke ikke blir smittet av helsepersonell, selv om de har tatt influensavaksine, sier han.

- Så hvis de tar vaksinen og ikke utvikler influensa selv, så kan de likevel smitte andre?

— Ja, det kan de. For det er ikke slik at vaksinen gir 100 prosent beskyttelse, sier han.

- Får ikke ned sykefravær

De tre forskerne er også kritiske til at en rekke andre arbeidsgivere tilbyr influensavaksine til sine ansatte.

— Dette er litt uklart i litteraturen, men den vi har lest gir ingen støtte for at unge friske arbeidstakere får redusert sykefravær ved å ta influensavaksine, sier han.

— Så det er ingen holdepunkter for at det vaksinen fungerer?

— Forskere er ofte uenig, men vår forskergruppe finner ikke noen holdepunkter for at influensavaksine er konstnadseffektivt og at det reduserer sykefraværet blant unge, friske arbeidstakere. Men det er jo heller ikke noe Folkehelsa anbefaler, sier han.

Spanskesyken

I kronikken diskuterer forskerne historiske pandemier, som den såkalte spanskesyken i 1918, asiasyken i 1957 og svineinfluensaen i 2009.

Der var det de unge som ble rammet hardest, noe forskerne mener peker mot at det å bli smittet av influensa også kan gi forsvar mot nye, ukjente influensatyper.