TRON STRANDtron.strand@bt.noOslo Regjeringen har gitt EU beskjed om at Norge vil være med for fullt i EU-forsvaret.Det synes Venstres forsvarsminister i sentrumsregjeringen, Eldbjørg Løwer, er dypt problematisk. EU slipper nemlig ikke Norge inn i ministerrådet. EU får politisk kontroll På fritt grunnlag kan Norge si ja eller nei til å være med på militær krisehåndtering i regi av EU. Men i det øyeblikk Norge sier ja, og operasjonen er i gang, vil ikke Norge få være med i det besluttende organet: Ministerrådet. Det vil si at den norske forsvarsministeren må stå på gangen mens EUs ministre tar avgjørelser som har betydning for norske soldater.Utenriksminister Thorbjørn Jagland sa i Stortinget i juni i fjor at "det vil være EUs råd som vil få ansvaret for overordnet strategisk ledelse og politisk kontroll med operasjonen."Det betyr at den politiske kontrollen av operasjoner med norske soldater vil ligge i EU, og ikke i Norge. Avgivelse av suverenitet Rådgiver Bjørnar Kibsgaard ved Europa-Programmet har tidligere sagt til Bergens Tidende at Norge dermed avgir suverenitet.— Det forundrer meg at norske styrker vil bli sendt til operasjoner ledet av EU hvor vi ikke deltar i de besluttede organene, sier Eldbjørg Løwer til BT.- Jeg ville følt meg meget ubekvem hvis norske soldater deltok i en slik operasjon. - Hvorfor?- Vi har ingen erfaring med å sende norske soldater til skarpe operasjoner som det her kan være snakk om. Skarpe operasjoner innebærer en stor risiko, påpeker Løwer. Det politiske ansvaret - Den dagen det dør en norsk soldat i en operasjon hvor de politiske myndighetene ikke er med i besluttende organer, får vi et problem. Vi har et ansvar som politikere, sier Eldbjørg Løwer.- Deltakelse i EUs forsvarssamarbeid uten politisk deltakelse i besluttende organer etter at en operasjon er satt i gang er veldig, veldig utilfredsstillende. Det gjelder militære aksjoner ledet av EU og hvor NATO ikke deltar, sier LøwerHun mener rask tilgang på informasjon er helt avgjørende i en situasjon hvor Norge deltar i en skarp aksjon. Forstår ikke - Det er en lærdom fra Kosovo-krigen. Det er stort behov for å bedre informasjonsflyten, også til små land når aksjoner er i gang. Dette har NATO tatt selvkritikk på. At alle får informasjon på samme tid, er helt avgjørende for at regjeringene kan holde sine respektive parlamenter oppdatert og informert til enhver tid. Kritisk med EU-hær - På sikt er oppbyggingen av en europeisk forsvarsidentitet kritisk for Norge fordi det kan åpne for en diskusjon om NATOs fremtid. Det gjelder særlig hvis vi får en dublisering av forsvarsressurser, at Europa for eksempel bygger opp etterretningskapasitet som gjør Europa mer uavhengig av USA. En sterk satsing i Europa, kan sette fart i en intern debatt i USA om å trekke seg ut av Europa. NATO-alliansen kommer under press, sier Eldbjørg Løwer.- Norge er fullstendig avhengig av å være i en allianse for å ivareta våre sikkerhetspolitiske utfordringer. Ikke bare fordi vi er små, men fordi vi ligger her vi ligger.

Fakta /EU-hæren * EU har vedtatt å bygge opp et felles europeisk forsvar og forsvarssamarbeid. * Målet er å kunne stille 60.000 soldater til innsats i ett år. Det betinger en styrke på 250.000 mann. * EU-landene har så langt stilt 120.000 soldater til rådighet for EU-styrkene. * Norge vil være med for fullt i samarbeidet. Inntil 3.600 soldater og materiell som 12 F-16 jagerfly, 4 motortorpedobåter. 1 ubåt, 1 fregatt er meldt inn til styrken av Norge. * Styrken skal være operativ i 2003. * Norge er sikret særordninger som åpner for deltagelse i nesten alle faser før en operasjon settes i gang. Men Norge er utelukket fra deltakelse i EUs råd når en operasjon er satt i gang.