Sinai beskrives som en av de mest innflytelsesrike matematikerne i det tjuende århundret. Han står bak en rekke banebrytende resultater innen teorien om dynamiske systemer, matematisk fysikk og sannsynlighetsteori.

szad8a97.jpg

I sitt arbeid har han blant annet vært med på å bygge broer mellom fysikernes og matematikernes arbeidsfelt. Hans lange karriere spenner fra etterkrigstidens Moskva til de siste 20 årenes arbeid ved Princeton-universitetet i USA.

— Han er fortsatt en aktiv forsker og publiserer materiale hvert eneste år, sier Abel-komiteens leder, professor Ragni Piene, til NTB.

78-åringen, som fra før er blitt hedret med en hel rekke internasjonale priser, blir 20. mai tildelt Abelprisen på seks millioner norske kroner av kronprins Haakon.

Kaos og orden

I matematikken brukes ligninger til å forklare fenomener i naturen og forutsi hvordan de vil utvikle seg - for eksempel planetenes bevegelser, havstrømmene, befolkningsutviklingen og været.

Noen av disse fenomenene kan forutsies med stor sikkerhet, mens andre tilsynelatende oppfører seg kaotisk og lite forutsigbart. Men matematikerne har oppdaget at orden og kaos er nært knyttet sammen. Vi kan finne kaos i tilsynelatende velordnede systemer, og ved hjelp av statistiske verktøy kan vi også finne orden i kaos.

— Sinai har oppdaget overraskende forbindelser mellom orden og kaos, skriver Det Norske Videnskaps-Akademi om tildelingen.

Sinai er født i Moskva, og tok sin utdannelse og doktorgrad ved det statlige universitetet i det daværende Sovjetunionens hovedstad.

Biljard-eksempel

Professor Jordan Ellenberg ved Universitetet i Wisconsin-Madison, som onsdag presenterer abelprisvinnerens arbeid i forbindelse med tildelingen, sier at et av de gjennomgående temaene i Sinais forskning er hvordan en stor mengde små faktorer i et system virker inn på det store bildet.

Et eksempel er bevegelsene til millioner av partikler i en mengde gass.

— For å få en forståelse av det, begynte Sinai å regne på hvordan to partikler oppfører seg. For å forenkle det enda litt så han for seg to kuler på et biljardbord, et firkantet bord med en runding i midten. Enda så enkel denne modellen kan virke, viste det seg at matematikken fortsatt ble komplisert. Vil en kule som blir skutt med stor kraft til slutt ha passert hvert punkt på bordet? Eller vil den følge en gjentakende bane? Slike spørsmål har han arbeidet med, sier Ellenberg.

Ellenberg, som har hatt en forskerstilling ved Princeton-universitetet der Sinai har sitt virke, beskriver ham som en stillfaren, åpen og sjenerøs person.

Bak jernteppet

— Han har hatt dusinvis av doktorgradsstudenter, og han har på den måten en stor innflytelse på neste generasjons «dynamikere», som matematikere innen hans felt kalles, sier Ellenberg.

Han sier han i arbeidet med presentasjonen av prisvinneren ble klar over at Sinais forskning lå bak mye mer av materialet i lærebøkene enn han egentlig hadde tenkt over, og at det nå er en del av matematikernes verktøykasse.

Jordan Ellenberg mener tildelingen ikke bare er en anerkjennelse av Sinai, men også en anerkjennelse av det arbeidet som ble gjort under vanskelige kår i Moskva i etterkrigstiden, i et miljø som på mange måter var avskåret fra matematikernes verden for øvrig. Han får tilslutning fra Abelkomiteens leder Ragni Piene.

— Det var vanskelig for de russiske matematikerne å få publisert, knappe russiskspråklige rapporter var ofte det eneste som lot seg gjøre. Det tok tid før forskningsresultatene deres nådde Vesten, sier hun, og konstaterer at Sinai var et «klart valg» som vinner av årets Abelpris.