Den internasjonale matematikkprisen er opprettet av det norske Stortinget og er på 6 millioner kroner.

Varadhan får den prestisjetunge matematikkprisen «for hans grunnleggende bidrag til sannsynlighetsteori og særlig for å ha skapt en enhetlig teori for store avvik», som det heter i begrunnelsen fra Akademiets Abelkomite.

Prisvinneren er professor i matematikk og Frank J. Gould-professor i naturvitenskap ved Courant Institute of Mathematical Sciences i New York.

Varadhan er den andre matematikeren fra Courant-instituttet som er hedret med Abelprisen, i fagmiljøet omtalt som «matematikkens nobelpris». I 2005 fikk hans forgjenger som institutt-direktør, Peter D. Lax, den høythengende matematikkprisen.

Tidlig til USA Srinivasa S. R. Varadhan ble født i Chennai (Chennai) i India 2. januar 1940, men er etter mange års virke som matematiker i USA, nå amerikansk statsborger.

Srinivasa S. R. Varadhan tok bachelorgraden i 1959 og mastergraden året etter, begge ved universitetet i Chennai. I 1963 tok han doktorgraden ved det indiske institutt for statistikk i Kolkata (Kolkata).

Men sin akademiske karriere begynte han i USA, som postdoktorstipendiat i 1963 nettopp ved Courant Institute of Mathematical Sciences ved Universitetet i New York, der han ble professor i 1972 og fortsatt er ansatt.

I to perioder – 1980-84 og 1992-94 – var han instituttets direktør.

Av priser og æresbevisninger kan nevnes Birkhoff-prisen (1994), Margaret og Herman Sokol-prisen fra Faculty of Arts and Sciences, New York University (1995) og Leroy Steele-prisen i 1996.

Han er også valgt som medlem i en rekke akademiske fora.

Sannsynlighetsteori Sannsynlighetsteori er det matematiske verktøyet som benyttes for å analysere situasjoner der tilfeldighetene rår. Varadhans teori for store avvik behandler de tilfellene da det oppstår sjeldne hendelser.

Dette kan konkret anvendes innen så forskjellige felt som fysikk, biologi, økonomi, statistikk, informatikk og ingeniørvitenskap, ifølge Abelkomiteen, som velger ut prisvinnerne.

– Med Varadhans teori for store avvik har vi fått en samlende og effektiv metode for å forstå en mengde ulike fenomener som kan oppstå i komplekse stokastiske (tilfeldige) systemer, på områder så forskjellige som kvantefeltteori, statistisk fysikk, populasjonsdynamikk, økometri og finansvitenskap, og trafikkteknikk, som det så avklarende heter i bakgrunnsmaterialet fra Akademiet.

Men for å sitere Abelkomiteen selv: «Varadhans arbeid har stor begrepsmessig kraft og en tidløs skjønnhet. Ideene hans har hatt stor innflytelse og vil i lang tid fortsette å stimulere til videre forskning».

Matematikkens nobelpris Den norske Abelprisen er verdens største og mest prestisjefylte matematikkpris, gjerne omtalt som «matematikkens nobelpris». Helt siden første utdeling i 2003, har den vært på 6 millioner kroner.

Prisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829) og ble opprettet av Stortinget i 2002 i forbindelse med 200-års jubileet for Abels fødsel. Det økonomiske fundament er en bevilgning på hele 200 millioner kroner.

Prisen skal tildeles en matematiker «for fremragende vitenskapelig arbeid». Vinneren plukkes ut blant internasjonale størrelser innen faget av en komité oppnevnt av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Det er i år femte gang Abelprisen blir utdelt. Første gang var i 2003, da den ble tildelt den franske matematikeren Jean-Pierre Serre. I 2004 ble prisen delt mellom Sir Michael Francis Atiyah, Storbritannia, og Isadore M. Singer fra USA. I 2005 ble amerikaneren Peter D. Lax hedret med Abelprisen, og i fjor gikk den til svenske Lennart Carleson.