• Norge bryter en rekke internasjonale valgbestemmelser. Avvikene var så store ved forrige valg, at de kan utgjøre en trussel mot demokratiet.

Dette sier valgforsker Frank Aarebrot. Han påpeker at Norge aldri har vært observert av internasjonale observatører under valgene, noe som ifølge Aarebrot er et uttrykk for den norske selvgodheten:

— Vi tror vi har verdens beste demokrati, men i prinsippet er det så store feil og avvik ved valgene i Norge at vi har et demokratisk problem, sier han.

Like ille som Romania

I 1991 var Aarebrot valgobservatør i Romania. Samme høst gjennomførte han en undersøkelse under valget i Bergen og fant like mange avvik her som i Romania. Siden den gang har den norske valgordningen forfalt ytterligere.

— Ved sist valg ble konvolutten til å ha stemmeseddelen i fjernet. Nå skulle velgerne brette stemmeseddelen istedenfor. Med denne ordningen har man fjernet prinsippet om hemmelig valg, som er det mest alvorlige bruddet på internasjonale traktater som Norge selv har undertegnet, sier Aarebrot.

— Valget er vel fortsatt hemmelig?

— Nei. De brettede konvoluttene garanterer ikke lenger for hemmeligheten, sier Aarebrot og viser til OSSE-traktaten oktober 2003, der det heter at valgene skal være «absolutt hemmelige».

— Mange velgere brettet feil vei, til og med Rune Gerhardsen brettet feil og viste at han stemte Ap mens fjernsynskamera filmet. Når en politisk leder bretter feil, hvordan tror du det er for vanlige folk?

Som internasjonal valgobservatør kan ikke Aarebrot overvåke valg i eget hjemland. Men fordi han er en profilert valgforsker ringer folk til ham og forteller om sine erfaringer. Det er disse opplysningene han baserer sin kritikk på.

— De fleste avvikene er små, og jeg sier ikke at det dreier seg om korrupsjon eller valgfusk. Feil kan slå i alle retninger, som for eksempel da noen slapp inn i valglokalene etter stengetid i Oslo, mens andre ble nektet. Oslo-valget brøt dermed et internasjonalt krav om at valgreglene skal være nøyaktig like og tolkes nøyaktig likt, uansett valgkrets. Valgfusk blir det først når avvikene er systematiske, sier Aarebrot.

- Norge bør overvåkes!

— Den mest alvorlige konsekvensen ved fjorårets valg er at avvikene i prinsippet åpner for salg og kjøp av stemmer, sier Aarebrot.

Den som kjøper stemmer av andre kan nå møte opp i valglokalet og sjekke at det blir stemt i henhold til avtalen. Dette var umulig da valgene var hemmelige.

— Når reglementet er så dårlig, åpner det for fusk i neste omgang, sier Aarebrot.

Aarebrot viser også til at Norge er enestående når det gjelder behandlingen av valgklager

— I de fleste andre land er det rettsvesenet som tar seg av klagesakene. I Norge er det Stortinget. Du ser gjerne komikken i dette? De folkevalgte, de som har egeninteresse i at valget skal opprettholdes, skal altså vurdere klagene.

Aarebrot mener dette kan være noe av grunnen til at det er så vanskelig å få omvalg i Norge.

— Selv da det på grunn datatrøbbel forsvant masse stemmer i Oslo for noen år siden, fant man ikke grunn til å foreta omvalg, sier Aarebrot, som mener det er på høy tid at også Norge blir observert av internasjonale valgobservatører.

— Men det er tvilsomt at internasjonale organisasjoner vil betale for dette, da det tross alt finnes viktigere land å overvåke. Staten må i så fall betale regningen selv, og da spørs det hvor opptatt dagens politikere er av at valgene skal ha høy kvalitet, sier Aarebrot.

«Ser på saken»

I Kommunal - og regionaldepartementet foreligger det ingen planer om å gjennomføre neste valg med internasjonale observatører tilstede.

— Kritikken til Aarebrot er mildt sagt overdrevet, sier Roger Iversen, Erna Solbergs politiske rådgiver.

— Uavhengig av Aarebrots kritikk, har vi for lengst bestemt å se på noen av forholdene rundt forrige valg, sier han og sikter blant annet til papirkvaliteten på stemmeseddelen.

— Vi tar prinsippet om hemmelig valg svært alvorlig og vil forsikre oss om at papiret ikke er for tynt og gjennomsiktig til neste valg. At folk bretter feil vei, er neppe noe stort problem, sier han.

Ifølge Iversen var hovedproblemet med fjorårets valg en noe mangelfull opplæring av personalet i stemmelokalene, som noen steder førte til køer og lang ventetid.

— Dette skal vi gjøre noe med til neste valg, sier han.

Iversen er helt uenig i at valgklager bør overlates til rettsvesenet:

— I dette ligger en dyp mistillit til de folkevalgte, og deres evne og vilje til å behandle sakene profesjonelt uten tanke på egen vinning, sier han.

Frank Aarebrot har også kritisert den nye lovbestemmelsen som sier at velgere med behov for bistand selv kan bestemme hvem som skal bistå dem i valglokalet. Dette førte til at en rekke familier gikk samlet i stemmlokalene og foretok såkalt «Family voting» ved forrige valg.

— Denne ordningen vil vi stramme inn ved neste valg, sier politisk rådgiver Roger Iversen.