Tirsdag gikk Aarebrot fra redaksjon til redaksjon med to tabloidaviser under ermen. Både VG og Dagbladet hadde et oppslag om at statsråd Victor Norman hadde kjøpt et piano til leiligheten sin på skattebetalernes regning.

VG trykker også detaljerte opplysninger om Normans representasjonskonto.

Disse historiene føyer seg inn i en serie negative oppslag for arbeids— og administrasjonsministeren, påpeker den hardtslående samfunnsforskeren.

— At avisene trykker samme sak, avslører at sakene er plantet, hevder Aarebrot, som mener kildevernet har liten verdi når det brukes til å dekke mektige bakspillere.

— Her lar journalistene seg bevisstløst bruke av krefter i departementer og tilsyn som driver politikk, sier han.

Nyhetsredaktør Hans-Christian Vadseth avviser at VG lar seg bruke:

— Aarebrot tar feil. VG har ingen tradisjon for å være mikrofonstativ for folk. Vi har ikke tatt stilling til om Victor Norman her har gjort noe galt eller riktig. Vi har bare brakt opplysninger som vi mener offentligheten bør kjenne.

— Hvordan har det seg at Dagbladet og VG begge trykker historien om pianoet?

— Vi har mye, mye mer enn Dagbladet. Utgangspunktet vårt var tall fra 15 departementer om statsrådenes pengebruk, opplysninger som er offentlig tilgjengelig. Dette er tall vi har innhentet selv, de er ikke plantet av noen, sier Vadseth til Bergens Tidende.

Ifølge VG har Norman brukt 560.000 kroner på representasjon på to år. Bare utenriks- og oljeministeren har representasjonsutgifter på samme nivå.

— Her viser Norman hvilken kultur han kommer fra, mener Aarebrot. - Det Norman her bedriver er en form for ledelse som er helt vanlig innen prosjektbasert forskning. Man bygger et team og premierer et avsluttet prosjekt.

Denne formen for teamwork er selvsagt en trussel for det hierarkiske departementet, som helst hadde sett at statsråden satt stille og alene, helt avhengig av folkene rundt seg i departementet, sier Frank Aarebrot.

<b>I HARDT VÆR:</b> Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman
Scanpix