Utenfor skinte høstsolen. Innenfor de mørke gardinene i Håsteinsgaten 9 lå sigarettrøyken som et kvelende teppe over det vesle rommet. På sengen satt en urolig ung mann, la oss kalle ham Klaus, og fingret med fjernkontrollen. Dynetrekket var flekkete. Bordet fløt av sigarettsneiper og boss.

— Vi vet ikke vår arme råd, sa den fortvilte moren.

Hun hadde prøvd alt. Tryglet kommunen, oppsøkt helsepolitikere, kontaktet advokat. Alt for at sønnen, som har ADHD og psykiatriske tilleggslidelser, skulle få hjelp.

Hun kom ingen vei.

En tidlig septemberdag tok moren med seg BT til Håsteinsgaten, for å vise hva Bergen kommune byr den hjelpetrengende sønnen på 29 år.

— Gutten vår er plassert i en mørk krok og ser knapt himmelen. Han blir utrygg, når han er isolert på denne måten. Hva som helst kan skje, sa hun.

Etter det BT har grunn til å tro, var det Klaus som fredag knuste toalettet på rommet sitt. I går skrev BT at oversvømmelsen blant annet førte til at den populære pensjonistkafeen i første etasje måtte stenge. Klaus måtte flytte ut i tre dager mens toalettet ble reparert.

— Vi har lenge fryktet at noe slikt skulle skje. Gutten vårt har det vondt. Når han ikke blir forstått, kan han bli aggressiv, sier moren.

Når jeg går ut på gangen, ser jeg bare grått hår og gåstoler.

29 år gammel beboer

Stadige politiutrykninger, bråk og hærverk skaper engstelse og uro blant de eldre beboerne i Håsteinsgaten 9.

Den kommunale blokken var tidligere reservert for eldre beboere, men de siste årene har også andre grupper flyttet inn, blant annet psykiatriske pasienter og rusmisbrukere. En av beboerne, Oddny Rye, tør ikke lenger gå alene i korridoren.

— Jeg er skremt, sa 87-åringen.

Den nær 60 år yngre Klaus har det heller ikke godt i Håsteinsgaten. Han snakker usammenhengende, men klarer å gi uttrykk for at han savner noen å snakke med.

— Når jeg går ut på gangen, ser jeg bare grått hår og gåstoler, sier 29-åringen.

Plassert på Blå Kors

Alt som syvåring fikk han diagnosen ADHD. Klaus har aldri vært rusmisbruker, men sliter med store språkproblemer, angst og depresjoner. Flere ganger har han vært innlagt i psykiatrien. I vår var han pasient ved Voss DPS (distriktspsykiatrisk senter) i over to måneder. Samtidig ble ressursene og hjelpebehovene hans kartlagt.

I en uttalelse fra Voss DPS i mars blir Klaus beskrevet som en person som trenger hjelp til alt fra å stå opp om morgenen, spise og vaske seg til å holde avtaler, komme i gang med aktiviteter og regulere døgnrytmen. Han trenger også «mykje trygging ved angst».

Men da Klaus ble utskrevet, fikk han ifølge fastlegen og familien verken tilbud om ettervern eller hjelpetiltak i hjemkommunen Bergen. Derimot ble han plassert på Nubbebakken Blå Kors sammen med rusmisbrukere.

— Han følte seg iallfall trygg der. Han hadde noen å snakke med, og det var sykepleier på vakt, når han fikk angstanfall om natten, forteller moren.

- Pasienten ingen vil ha

De siste månedene har Klaus bodd i Håsteinsgaten. Både moren og legen forteller om manglende oppfølging og tilsyn. Også søknaden om brukerstyrt assistent fikk avslag.

— Oppfølgingen har sviktet totalt. Det som ble bygd opp på Voss DPS er trolig alt revet ned igjen, sier Per Vagn Fosse, fastlegen til Klaus.

— Han er pasienten ingen vil ha. Hjelpeapparatet skyver ham fra seg og plasserer ham blant eldre og senil demente. Det er uverdig. Han er nødt til å ha tett oppfølging og vite at noen bryr seg om han.

Moren forteller om sønnens isolasjon i Håsteinsgaten med Playstation som eneste selskap. Hun ser at han blir stadig mer hjelpeløs, og mener at han burde få plass i en psykiatribolig med døgnkontinuerlig tilsyn.

— Bergen kommune har sviktet gutten vår, sier moren.