Norge bruker 1,6 milliarder kroner i år på å opprettholde 105 asylmottak over hele landet. Men omlag 9000 mennesker som bor på asylmottakene i Norge skulle enten vært sendt ut av landet, eller vært bosatt i en norsk kommune.

— Alt for mange som har fått ferdigbehandlet asylsaken sin, bor fortsatt på mottak. Over halvparten skulle egentlig ikke ha vært der, sier UDI-direktør Frode Forfang.

Dystre tall om asylpolitikken

Nye tall Aftenposten har innhentet fra Utlendingsdirektoratet, tegner et dystert bilde av hvor vanskelig det er å få satt norsk asylpolitikk ut i live:

  • 31 prosent har fått avslag både fra UDI og Utlendningsnemnda, og har plikt til å reise fra Norge.
  • 25 prosent har fått asyl-ja, men venter på at en kommune vil la dem bosette seg.
  • I praksis er det bare 16 prosent av asylbeboerne som har en søknad til behandling i UDI.
  • I tillegg er det 23 prosent har fått avslag fra UDI, men som venter på at Utlendingsnemnda skal behandle saken deres.

Demonstrerte mot egen regjering

I helgen var det markeringer en rekke steder i Norge i regi av Foreningen av 12. januar, med støtte fra representanter fra både AUD, Grønn Ungdom og Press.

Bakgrunnen var at Høyesterett før jul opprettholdt utvisningsvedtaket mot to familier fra Iran og Bosnia, Den iranske familien hadde vært i Norge i syv år, og flere av barna i familiene har bodd i landet hele sitt liv.

Men for de som skal sette norsk asylpolitikk ut i live - Utlendingsdirektoratet - er hovedproblemet at svært mange vedtak ikke blir satt ut i live:

De som faktisk får bli i landet, sliter med å finne en kommune som vil ta i mot dem. Og de fleste som får beskjed om å reise ut - etter å ha fått klagen behandlet - blir likevel boende.

— Vi må få til raskere returer for de som har fått endelig avslag, og raskere bosetting i kommunene av de som har fått opphold, sier direktør i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang.

— I tillegg til usikkerheten knyttet til asylstrømmen, er dette vår største utfordring.

Disse har ansvaret

Ansvaret for å få asylbeboerne ut av mottakene - og enten ut i kommunene eller ut av landet - er fordelt på flere etater som må samordne og koordinere sin innsats:

  • Utlendingsdirektoratet
  • Politiet
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Det politiske ansvaret ligger hos justisminister Grete Faremo (Ap) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

I synet på asyl- og integreringspolitikk står Ap og SV ofte langt fra hverandre, noe helgens markeringer viste. Der demonstrerte mange SV'ere mot politikken til deres egen regjering.

Men i tillegg er de ulike statlige etatene også avhengig av de enkelte kommunene er interessert i å ta mot asylsøkere som har fått opphold. Mange kommuner sier nei fordi de allerede har bosatt mange flyktninger, og fordi de mener de får altfor lite støtte fra Staten.

Det største problemet i forhold til utreise, er at flere av landene som asylsøkerne kommer fra, ikke ønsker å ta dem i mot. En annen utfordring er at det kan være usikkert hvor de kommer fra.

Må opprette flere asylmottak

Problemene med få sendt ut asylsøkere uten opphold eller bosatt de som har fått ja, er en av årsakene til UDI nå oppretter 900 nye asylmottaksplasser på kort sikt.

I tillegg er veksten i asyltallene i en rekke andre land i Europa og særlig Sverige så stor at UDI har bestemt seg for å øke kapasiteten.