Norske universiteter og høyskoler vil møte stadig sterkere krav til kommersiell suksess innen forskning og utdanning.

Det frykter 800 professorer som har skrevet under på et opprop mot økt markedsorientering innen akademia. I alt 4300 underskrifter er sendt forskningsminister Kristin Clemet med et krav om fortsatt faglig kvalitet, forskningsfrihet og uavhengighet.

— Kommers-universitetet

Sist uke leverte Ryssdalutvalget sin innstilling til statsråden. Flertallet i utvalget går inn for å løsrive lærestedene fra staten og gjøre dem til selveiende stiftelser. De ansatte frykter at de med dette vil miste den innflytelsen de har hatt, en innflytelse som har sikret uavhengighet og forskningsfrihet.

— Dette er en sterk reaksjon som ministeren bør lytte til, sier Gunnar Skirbekk, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han er en av initiativtakerne til protestlisten.

Skirbekk ser en ideologisk motivert nedbygging av universitetene.

— Forslaget fra Ryssdalutvalget er bare ett av flere trinn i en vanskelig ombygging av universitetene. I Kvalitetsreformen ser vi et system som gir mange penger til dem som får mange studenter gjennom systemet, et system som på kort sikt motiverer kvalitetssenkning. Dessuten, mer oppfølging av studenter uten nok ressurser gir en slitasje over tid. Både forskning og undervisning vil kunne lide. Det er hva alt dette kan føre til på sikt som gjør at vi nå roper et varsku, sier Skirbekk.

- Må selge etikk?

Hvis universitetene blir selveiende stiftelser, vil makten over forskning og undervisning ligge hos det regjeringsutpekte styret. Dermed minskes institusjonenes forskningsfrihet og autonomi, mener kritikerne.

Forskerne bak oppropet er bekymret for grunnforskningen, og tror det blir vanskeligere å få forskningsmidler til tema som ikke umiddelbart er matnyttige. Undervisning i smale, små fag er også i fare.

Skirbekks fag, filosofi, har hittil overlevd. Men han ser at filosofi kan være et fag som mangler den viktige matnytte-funksjonen.

— Kolleger ved universitetet i Shanghai har overlevd ved å selge etikk-kurs til næringslivet. Slik får de råd til pc-ene sine. Vi er ikke bekymret for vår egen del, men for en utvikling som kan føre til en uheldig nedbygging av universitetene, sier filosofiprofessoren.

Forskningsminister Kristin Clemet tar ikke kritikken alvorlig.

— Jeg legger ikke så veldig stor vekt på denne underskriftslisten, siden de hadde samlet sammen underskriftene i sommer. De protesterte mot noe de trodde ville komme, men det kom ikke. Jeg har invitert dem tilbake når de har lest innstillingen, sier Clemet til Bergens Tidende.

Gunnar Skirbekk reagerer på at Clemet bagatelliserer forskerprotestene.

— Som ny minister kom Clemet skjevt ut på hoppet i forhold til lærerne. Hun bør ikke gjøre samme feilen her, sier han.

- Gått bra i 900 år

— I 900 år har universitetene vist at de kan styre seg selv. Vi skjønner ikke helt hvorfor disse endringene kommer nå. Dagens lov ble revidert så sent som i 2002, og gir all nødvendig frihet og fleksibilitet, sier Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet.

Forbundet med 13.500 medlemmer i ryggen, har stilt seg bak protesten.

— Vi ønsker ikke at universitetene skal bli som industribedrifter der produksjon og inntjening står i høgsetet, sier Hagen.

Han sammenlikner utviklingen med situasjonen i kommunene der de blir pålagt oppgaver, men ikke får midler til å gjennomføre tiltakene.

— Staten blir stående på sidelinjen og overlater de sulteforede å ta de vanskelige beslutningene selv. Dette har skjedd i England, og er ingen ønskelig vei å gå, sier Hagen.

Prorektor Jan Grund ved Handelshøyskolen BI er en av Ryssdalutvalgets medlemmer som ønsker å løsrive lærestedene fra staten.

— Jeg setter pris på engasjementet, men mener bekymringene er overdrevet. Institusjonene vil selv kunne velge styremedlemmer. Utfordringen vil bli å finne gode, eksterne medlemmer, sier Grund.

UVIKTIG FORSKNING? Gunnar Skirbekk er professor i filosofi, et fag som trolig ikke vil oppfylle nyttekriteriet. - Kanskje vi skal selge etikk-kurs til næringslivet for å overleve, spør Skirbekk.<p/> ARKIVFOTO: KNUT STRAND