— Vi etterlater kommunene i god stand, når vi nå går av. Det har vært en reell vekst på 70 milliarder kroner over åtte år. Tallet på kommuner som er under administrasjon av fylkesmannen, er gått drastisk ned. Antallet årsverk er siden 2005 økt med 59.000. Tegnene peker i riktig retning, sier Navarsete.

Hun erkjenner at tallet på ansettelser ikke er det eneste målet på velstand i kommunene, men understreker at et stadig økende behov for kommunale tjenester og en økende befolkning, krever stadig flere ansatte.

— Det er folk det dreier seg om, til sjuende og sist. Det er de som skal levere de tjenestene som folk etterspør stadig mer av, land og strand rundt, sier Navarsete til NTB.

Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn det som i mai ble varslet i kommuneproposisjonen for 2014.

Frie midler

Av tallet på 7,7 milliarder er 5,2 milliarder såkalte frie inntekter. Dette skal dekke merutgiftene som kommunene får som følge flere barn og eldre og et generelt økende folketall. Økte pensjonskostnader og tilbakebetaling av gjeld må også tas fra de frie inntektene.

Navarsete mener at økende kostnader blir dekket inn gjennom større overføringer fra staten. Av veksten i de frie inntektene er 500 millioner øremerket til fornyelse og opprusting av fylkesveiene, mens 180 millioner skal brukes til å bygge ut helsestasjoner og skolehelsetjeneste.

— Det kunne alltids ha vært mer. Vi kommer aldri dit hvor alle behov er mettet og alt er i skjønneste orden. Men år for år går det bedre. Nå får vi bare håpe at det ikke blir en gjentakelse av det lave ansettelsestallet vi så i perioden 2001-2005, da Bondevik-II-regjeringen hadde makten, sier kommunalministeren.

Hun vil ikke ha noen formening om hvem som bør overta hennes fagområde, men peker på et par store utfordringer: et stort etterslep på vedlikehold og et økende krav om levering av nye tjenester.

— Vi har en stadig mer kravstor befolkning, sier Navarsete.

Innstramming

Kommunaldepartementet varsler samtidig at det blir en «forsiktig» innstramming i ordningen med toppfinansiering av helse- og sosialtjenester som er ressurskrevende. Dette betyr at kommunene må ta en større del av regningen selv.

Departementet venter at kommunene vil reagere på dette forslaget, som innebærer at de samlet sett blir påført en utgiftsøkning på 215 millioner kroner, penger som staten tidligere dekket.

Kuttet i dekningsgrad fra 80 prosent til 77,5 prosent av visse typer lønnsutgifter vil dessuten få tilbakevirkende kraft for 2013 og påvirke kommunenes økonomi også i inneværende år.

Departementet viser i denne forbindelse til at kommuneøkonomien for 2013 er styrket gjennom en forventet økning av skatteinntektene på 1,8 milliarder kroner.

Innstrammingen vil først og fremst ramme kommuneøkonomien generelt, tror departementet, ettersom de sterkt hjelpetrengende personer som berøres, har individuelle vedtak som sikrer dem samme hjelp som tidligere. (©NTB)