TRON STRAND

Myndighetene lanserer en landsomfattende og intens vervekampanje for å skaffe de mest sårbare av landets barn nye familier. Årsaken er et stadig økende omfang av barn som trenger fosterfamilier. På 10 år har antall fosterbarn steget med 35 prosent. Ved årsskiftet var det 81 barn som ventet på en egnet fosterfamilie.

Familie blir fosterfamilie

Langt de fleste — rundt 80 prosent - av alle barn og unge som må bo utenfor sitt foreldrehjem bor i en fosterfamilie. Bare 20 prosent bor altså på institusjon. Familie og bekjente blir i økende grad godkjent som fosterfamilie. Hvert femte barn i en fosterfamilie bor hos familie eller nære bekjente. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Ifølge opplysninger fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og direktør Ann-Marit Sæbønes, er antall fosterbarn med innvandrerbakgrunn omtrent på linje med andelen av befolkningen for øvrig, det vil si 7,8 prosent.

Det er flest fosterbarn i aldersgruppen 10-12 år, men også nyfødte og ungdom opp til myndighetsalderen på 18 år er plassert i fosterhjem.

Kurs i grensesetting

I fjor ble 872 barn og unge plassert i fosterhjem. Det er nesten ingen familier med innvandrerbakgrunn som melder seg som fosterfamilier (2 prosent). Samtidig har hele 45 prosent av fosterfamiliene gitt beskjed om at de kan være fosterforeldre for barn med en annen kulturbakgrunn.

Ann-Marit Sæbønes sier til Bergens Tidende at det ikke er noen enkel forklaring på at antall fosterbarn øker. Hun peker imidlertid på plikten som offentlig ansatte på helsestasjoner, skoler og barnehager har til å melde fra om mulige behov for tiltak. Hun nevner også den generelle samfunnsutviklingen.

I den forbindelse peker Sæbønes på at mange foreldre åpenbart sliter med grensesetting. Hun viser til flere fjernsynsserier hvor profesjonelle barneoppdragere får skikk på barneoppdragelsen til familier som er ute å kjøre. Direktoratet vil snart gå i gang med foreldrekurs for å lære nybakte foreldre viktigheten blant annet av å sette grenser for barna.

Til låns

Under lanseringen av vervekampanjen for nye fosterfamilier i Oslo i går understreket seniorrådgiver Ragnar Simonsen at å melde seg som fosterfamilie ikke betyr at man kan være sikker på at barnet eller ungdommen blir i familien til fylte 18 år.

— Utgangspunktet er at barnet «er til låns», og man må være forberedt på endringer, sier han.

Med på presentasjonen var også David Thorkildsen som kom til en fosterfamilie i Kvinnherad vel 5 år gammel. Han er glad for at han slapp å forholde seg til slike muligheter. Den første natten hos sin nye familie gikk med til å øve seg på å si mamma og pappa, erindrer han i dag. I dag er han 21 og bor for seg selv, men fikk seg en ny familie og en ny mamma og pappa i sin fosterfamilie.

Etterlyser blokkfamilier

Ragnar Simonsen understreker at barn som trenger fosterfamilier er svært forskjellige og at familiene man etterlyser også må være forskjellige. Noen grunnprinsipper gjelder imidlertid. Vandelsattesten må være plettfri og familien må kunne vise til ordnete forhold, for eksempel når det gjelder økonomi.

Det betyr ikke at det bare er velstående som kan bli fosterfamilier og myndighetene etterlyser flere fosterfamilier som eksempelvis bor i blokkleiligheter. Enslige kan også bli fosterforeldre, og det er også en åpning for at homofile og lesbiske kan bli det, selv om direktoratet slår fast at de foretrekker at foreldrene i fosterfamilien er mann og kvinne.

FULLT HUS: Ketil og Inger Hindenes har vært fosterforeldre i ni år. De har i tillegg fem egne barn og beredskapsbarn. Fra v. pappa Ketil (52), Ivar (11), Simon (11), Thomas (14) og mamma Inger. Eldstegutten på 17 var på fotballtrening, beredskapsbarnet (16 måneder) sov da BT var på besøk. <br/>Foto: KNUT STRAND