TOR KRISTIANSEN

— Dette oppleves i lengden som utmattende terror. Jeg tror mange egentlig ikke forstår hva dette dreier seg om, sier Torodd Fagerheim, rådgiver i Landslaget for udelte og fådelte skoler.

I den store skoleundersøkelsen Bergens Tidende har gjennomført, svarer 61 skoler at skolen er truet av nedleggelse. Det er overraskende mange. 203 svarer «nei», to «vet ikke». De 61 skolene fordeler seg på 20 kommuner i Hordaland og 18 kommuner Sogn og Fjordane. Det er særlig skoler med mindre enn 100 elever som har trusselen hengende over seg.

Barneombud Trond Waage har bedt om at det går fem år fra et vedtak om å legge ned en skole er fattet til det blir realisert. Hensikten er ikke minst å verne barna. De skal forberedes i god tid på den endring som venter dem. Der det ikke er for lang vei til neste skole, trenger ikke skolenedleggelse bare være negativt. Mange barn har stor nytte av å møte flere barn på egen alder. De får nye venner og et større miljø å forholde seg til. For lærerne gir det større muligheter til variasjon i undervisningen med flere elever i klassen. Det gir barna nye utfordringer. Likevel: - Spørsmålet om skolenedleggelse fremstilles som om det dreier seg om å spare penger. Egentlig gjelder det noe helt annet, mener Torodd Fagerheim. Saken gjelder et bygdesamfunns fremtidige eksistens, trygg oppvekst på en skole i nærmiljøet og bygdens kultursenter. Viktige verdier for både barn og voksne står på spill.

Samfunnsøkonomisk tap

Fagerheim mener det samfunnsøkonomisk er et tap å legge ned en skole. Om en kommune må betale mindre i lærerlønn, må fylket betale mer i skyssutgifter. Lange bussturer kan gi barn helseskader. I tillegg koster det voksne mer å kjøre lengre veier til foreldremøter og kulturarrangement. Skolenedleggelse gir dessuten tapt skatteinngang.