LANGT NEDE I KJELLEREN , i et vakkert murhus på Årstadvollen, ligger et lite treskrin. Huset er Statsarkivet i Bergen og var Wehrmachts hovedkvarter under krigen. Skrinet er et arkiv med navn, foto og personalia på 599 tyskerjenter. Mange av dem er fotografert rett etter arrestasjonen. De har nummerskilt festet på brystet. Mange ser vettskremte ut.

«Norske» kvinner gift med tyske statsborgere, står det på skrinet. «Norske» står i anførselstegn. På kortene står det sparsomme tekster: «Rasjoneringskort innlevert. Pårørende tilskrevet» . «Anbragt i Norheimsund leir ultimo okt. 45». «Reist til Tyskland primo nov. 45». — Disse 599 kvinnene giftet seg, eller gitt beskjed om at de ønsket å gifte seg, innen april 1946, sier statsarkivar Yngve Nedrebø.

— De aller fleste som da ennå ikke var gift, fikk nok også tillatelse. Konsekvensen var at de fratatt sitt norske statsborgerskap. I tillegg måtte de levere inn rasjoneringskortene, og ble registrert av politi og byfogd.

DET SIRLIG håndskrevne arkivet stammer fra landssvikavdelingen ved Bergen politikammer. Nedrebø har studert flere arkiver med opplysninger om tyskerjenter i Bergen.

— 1210 personer med «unasjonal holdning» ble arrestert i Bergen etter krigen. Av disse er 108 tyskerjenter.

Statsarkivaren understreker at det ikke var ulovlig å ha samkvem med tyskerne, og at det heller ikke fantes lovhjemler for å arrestere kvinnene.

— Jeg tror det var litt tilfeldig hvem som ble arrestert, og at det ble gjort for å statuere eksempler, sier han.

— De var vanlige jenter. Naive, unge jenter. Av de 108 var 77 født i 1920 eller senere. De var altså 25 år og yngre ved krigens slutt. Den yngste var bare 15, sier Nedrebø.

— Jeg tror ikke de var nazister; som et eksempel var bare 14 av de 108 arresterte med i Nasjonal Samling. Det var gjerne de litt eldre kvinnene. Noen var tjenestejenter fra landet, andre var eldre enker med barn. Deres skyld var å ha forelsket seg, sier Nedrebø.

Han mener det virkelige tallet på tyskerjenter i bergensområdet er langt høyere enn de fleste hittil har trodd.

- AV VEL 100.000 innbyggere i Bergen under krigen var halvparten kvinner. Hvis man legger sammen de 599 kvinnene fra dette registeret med de 759 som var registrert som mødre i Lebensborn-systemene i Hordaland, får man 1358 kvinner i det nåværende fylket. I tillegg kommer alle som fikk barn utenfor Lebensborn, samt alle som verken giftet seg eller fikk barn, men som likevel hadde et forhold til en tysker. Et absolutt minimum er 1300 kvinner.

Statsarkivar Yngve Nedrebø understreker at tallet trolig er mye høyere.

- Men danske forskere har beregnet at én av ti tyskerjenter fikk barn. Hvis vi bruker denne regnemåten på Hordaland, betyr det at det minst 7759 kvinner hadde et forhold til en tysk soldat som definerte dem som tyskerjente, sier Nedrebø. - Vi har presise tall for fødsler, barnemødre, arresterte og jenter som ville gifte seg. Resten blir mer usikre slutninger, men de er verdifulle fordi de antyder størrelsen på fenomenet, sier Nedrebø, som mener det uansett er store mørketall rundt temaet.

TYSKLAND VAR i hele førkrigstiden en av Norges tetteste samarbeidspartnere; i industri, handel og kultur. I 1940 blir tyskerne okkupanter og fiender.

— Veldig mange av jentene var tjenestejenter og tilhørte et sosialt sjikt som ikke var NS sitt viktigste rekrutteringsområdet. Men noen av tyskerjentene kom fra de finere familiene, de som hadde piano, for å si det slik, sier Nedrebø, og viser til familier med sterke kulturelle forbindelser til tyske komponister og forfattere.

— Det som uansett er klart, er at tyskerjentene ikke hadde det greit i maidagene 1945. En dame jeg kjenner hadde et forhold til en tysk soldat i 1942. Etter krigen ble hun tvunget til å fremstille seg for venerisk kontroll en gang i uken, selv om hun hadde ikke hatt seksuell omgang med noen mann siden 1942, sier Nedrebø.