Aftenposten skrev forrige mandag at Riksadvokaten har sendt ut nye retningslinjer for hva som skal til for å havne i DNA-registeret til du dør.

Hovedregelen var før at man måtte være dømt til over 60 dager i fengsel. Nå er terskelen senket til å gjelde alle som får ubetinget fengsel og samfunnsstraff, samt de som får betinget fengsel eller bot for visse forbrytelser, skriver Aftenposten.

Men noe som har vært en slags offentlig hemmelighet er at barn kan legges inn i DNA-registeret uten dom. Barn under 15 år kan ikke dømmes, men Stortinget har likevel sagt ja til at de kan DNA-registreres.

Riksadvokaten har satt listen høyere for barn enn voksne med tanke på hvilke lovbrudd de må gjøre for å bli registrert. Frem til 1. oktober var det snakk om vold, seksualforbrytelser og ran. Men nå kan de også legges inn i DNA-registreres for å ha begått grovt tyveri. Det vil si at mange flere barn kan havne i registeret uten at de er straffedømt.

Om man ser på selve stortingsvedtaket fra 2007 som satte i gang hele DNA-reformen, er det vidåpent. Riksadvokaten har riktignok sagt at det nå ikke er aktuelt med en ytterligere utvidelse av hvem som kan registreres. Men om de senere vil, har de full dekning i loven til å la statsadvokater bestemme at 9-årige tyver skal inn i DNA-registeret.

Stortinget har nemlig ikke satt noen nedre aldersgrense for hvem som skal inn. Og ifølge straffeloven kan man få fengsel for både naskeri og tyveri, og da har Stortinget sagt at de som dømmes for noe slikt med høyere straff enn forenklet forelegg, kan DNA-registreres. Samtidig har altså Stortinget sagt ja til at mindreårige kan DNA-registreres uten dom.

Ingen dommer bestemmer

Det er heller ingen uavhengig instans, men statsadvokaten som bestemmer at barn skal ligge i DNA-registeret til de dør.

Aftenposten har spurt Kripos, som har ansvar for DNA-registeret, hvor mange barn dette omfatter. Per 4. oktober er det 59 gutter og jenter som er lagt inn i DNA-registeret for noe de har gjort før de fylte 15 år.

Det er flest gutter som ligger der, og ifølge seksjonsleder Heidi Frydenberg er de fleste også over 15 år i dag.

— Den yngste som ligger i registeret er 14 år.

Frydenberg peker også på at over halvparten av de 59 har fått strafferettslige reaksjoner, eller er under etterforskning for noe de har gjort etter at de fylte 15 år.

Det er ikke bare barn som kan bli lagt i DNA-registeret uten dom. Også de som er frifunnet i enkelte straffesaker på grunn av strafferettslig utilregnelighet fordi de er psykisk syke, kan legges inn i registeret. Kripos har ikke oversikt hvor mange i denne kategorien som ligger i registeret.

Alle som blir DNA-registrert har en mulighet til å klage på vedtaket. Men om du ikke får medhold i klagen din, blir DNA-profilen din liggende til du dør.

Advokat reagerer sterkt

Arild Humlen er leder av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg. Han var ikke klar over at regelverket var slik det var.

— For det første har barn krav på et særskilt vern. Man skulle tro at det var strengere terskler for DNA-registrering for barn enn for voksne. Dette er svært betenkelig.

Humlen er også kritisk til at Riksadvokaten har vedtatt å utvide muligheten til å DNA-registrere barn som har begått grovt tyveri.

— Det er svært uheldig, fordi det kan for eksempel inkludere tyveri av mobiltelefon på offentlig plass. Dette er et eksempel på uheldig utglidning ved å DNA-registrere unge mennesker for relativt ubetydelige overgrep.

Da Riksadvokaten sendte ut saken på høring tidligere i år, nevnte Riksadvokaten ingenting om at de vurderte å utvide retten til å DNA-registrere barn uten dom

Humlen mener det skal være spesielt grove saker om man skal DNA-registrere barn under 15 år.

— Et annet spørsmål er uskyldspresumpsjonen - er man ikke dømt så er man uskyldig. Det er en av de grunnleggende menneskerettighetene.

- Bukken og havresekken

Lovverket slik det er nå mener Humlen er «svært problematisk» og mener det høres ut som lovgiver har sviktet.

— Når man har slike strafferettslige koblinger som DNA-registrering for barn under 15 år, er behovet for rettssikkerhetsmessige skranker enda viktigere. Men her er det jo bukken og havresekken - det er sjeldent noen god kombinasjon.

Han viser til at det er påtalemyndigheten selv, i form av statsadvokaten, som bestemmer hvilke barn under 15 år som skal legges i DNA-registeret.

— Dersom mindreårige ikke kan dømmes, burde det iallfall være en rettsinstans som tar stilling til om det skal være DNA-registrering, mener Humlen.

— Men er det ok om barn under 15 år kan DNA-registreres om de innrømmer et drap eller en voldtekt?

— Jeg vil ikke ta stilling til om det er riktig å registrere mindreårige. Men i tilfelle skal det være alvorlige situasjoner og en uavhengig instans må bestemme. Ved et drap kan man også tenke seg at det kan være selvforsvarshandlinger som kan ha skjedd i en situasjon hvor det var berettiget. Men det krever en mer overordnet uavhengig vurdering. Påtalemyndigheten er ikke de riktige til å ta den, mener Humlen.

Aftenposten har spurt Aps stortingsrepresentant Knut Storberget, som var justisminister da DNA-reformen ble innført, om hvordan han ser på denne problemstillingen nå. Han har foreløpig ikke svart oss.