Skandalen ble oppdaget da flere marokkanere dukket opp på ambassaden for å få norsk pass, skriver aftenposten.no.

Den norske ambassaden i Rabat, Marokko, fikk høsten 2007 en henvendelse fra norsk politi og Utlendingsdirektoratet (UDI). En person fra Marokko hadde fått utlevert pass på feil grunnlag. Ambassaden oppdaget da at flere marokkanere hevdet de var norske statsborgere og ba om norsk pass. Dette var personer som umulig kunne være norske.

Ambassaden slo alarm. Norske pass kunne ha vært misbrukt i årevis.

58 000 feil

Skattedirektoratet (SKD), som har ansvaret for Folkeregisteret, har nå funnet feilen.

Alle som utvandret fra Norge i perioden 1960–1975 har automatisk fått norsk statsborgerskap. Til sammen gjelder dette 64 501 personer.

Etter stikkprøver mener SKD at 90 prosent av disse er utlendinger som ikke har krav på norsk statsborgerskap, og dette utgjør rundt 58 000 personer.

De resterende 6000 antas å være «ekte» norske statsborgere.

For å bøte på feilen får alle 64 501 personer som utvandret fra Norge i perioden 1960 til 1975 endret status til «statsborgerskap ukjent» i folkeregisteret, og rammer da samtidig utflyttede norske statsborgere født av norske foreldre.

Skattedirektoratet har skrevet brev til Utenriksdepartementet med kopi til Politidirektoratet hvor de gjør rede for bommerten.

Utenriksstasjonene er varslet for å gjøre de «ekte» statsborgerne oppmerksomme på saken.

Innføring av data

Underdirektør Harald Hammer i Skattedirektoratet karakteriser dette som en «kjedelig» sak.

— Dette skjedde da vi erstattet kortkartoteket med datasystem rundt 1990. Alle som var registrert som utvandret i tidsrommet 1960 til 1975 ble registrert som norske statsborgere. Til mitt forsvar vil jeg si at dette skjedde for 22 år siden, lenge før min tid. Vi må bare sørge for å rette opp i tidligere unnlatelser, sier Hammer.

— Dette er tidlige tiders synder, og det er ingen i Skattedirektoratet som kan forklare hvorfor dette ble slik. Ingen kan dokumentere hva som skjedde.

Berørte ukjent

Personene som er blitt registrert som norske borgere ved en feil, vet sannsynligvis ikke selv dette. Feilen vil de som faktisk er norske statsborgere først få vite når de skal fornye passet sitt.

— Da vi ikke vet hvor de bor, kan vi ikke sende brev. Vi skal huske på at det dreier seg om personer som utvandret fra Norge før 1975 og som ikke senere har vært registrert som bosatt her. For nordmenn som har oppholdt seg i utlandet, vil ikke dette være noe problem når de søker om pass. Da vil Skattedirektoratet vurdere saken ved å se i de gamle passene, og om nødvendig i de gamle kartotekene. Mange saker vil også løses enkelt i samarbeid mellom direktoratet og norske utenriksstasjoner, sier Hammer.

Gjestearbeidere

- Hvorfor har det gått fem år før dere gjorde noe med saken?

— Vi lurte jo på hva vi skulle gjøre, og det var en omfattende jobb å rydde opp i alt manuelt. Det handler om personer som har bodd i Norge og deretter flyttet ut i en periode på 15 år. Et utvalg på rundt 600 personer ble plukket ut. Om lag 90 prosent av disse var åpenbart ikke norske borgere som var utvandret før 1975. Mange av disse var gjestearbeidere fra land som Tyrkia og Marokko, sier Hammer.

- Det har vært avslørt flere feil ved folkeregisteret de siste årene. Hva gjør dette med tilliten til folkeregisteret?

— Jeg forstår at du stiller spørsmålet. Vi jobber kontinuerlig med å heve registerkvaliteten, noe denne sak er et godt eksempel på, svarer Hammer.

UD informerer berørte

UD har via sine utenriksstasjoner gått ut med informasjon til de som utvandret i perioden 1960 til 1975, og som nå automatisk har fått «ukjent statsborgerskap».

— Nordmenn bosatt i utlandet er selv ansvarlige for å melde inn endringer til folkeregisteret. UD kan imidlertid bistå, sier kommunikasjonsrådgiver Svein A. Michelsen. Han mener avklaring av statsborgerskap kan skje raskt i de fleste tilfellene. For dem som er i denne gruppen og ønsker pass, kan det ta lengre tid, fordi man trenger bekreftelse på statsborgerskapet.