For syv år siden besluttet Norge å sette alle kluter til for å hindre flere arter innen flora og fauna å komme inn på Norsk Rødliste — oversikten over arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur. Målet var å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Hvordan har det gått? spør Aftenposten .

I november kom den reviderte utgaven av Norsk Rødliste. Den slår fast at rundt 400 flere arter i Norge er klassifisert som utrydningstruede nå, sammenlignet med for fire år siden. Dermed finnes det totalt 2398 truede arter på rødlisten.

- Veldig trist

  • Det er veldig trist. Vi er helt avhengig av naturen som gir oss frisk luft, vann, mat og energi. Tar vi ikke vare på naturen, setter vi våre egne liv på spill på sikt, sier Nina Jensen, fagsjef i WWF Norge.

En stor del av de utrydningstruede artene er insekter. Andre er i havet.

— Insektene er viktig for å ta vare på økosystemet og sikre spredning av plantefrø. Det marine miljøet er avgjørende for fiskebestanden og sjøfugler, sier Jensen.

Hun synes regjeringens har manglet virkemidler for å nå det uttalte målet fra 2003 om å stanse tapet av biologisk mangfold.

— For å nå slike mål, må man ha tydelige politiske føringer. Det har ikke Norge hatt, sier hun.

— Ikke verre

John Atle Kålås, prosjektleder i Artsdatabanken, som jevnlig reviderer rødlisten, synes ikke bildet er så trist som WWF.

— Hovedårsaken til at flere arter nå klassifiseres som utrydningstruede er at flere arter er blitt kartlagt. Rødlisten vokser i takt med mer kunnskap, sier prosjektlederen.

18.500 arter var grunnlaget for rødlisten fra 2006, mens 21.000 arter ble vurdert før den reviderte listen kom i november i år.

— Prosentandelen utrydningstruede arter er like stor. Vi konkluderer derfor med at det ikke er noen dramatisk forverring av situasjonen. Noen arter får det verre, mens andre får det bedre, sier Kålås.

Kongeørn er trygg

Kongeørn er blant artene som ikke lenger er utrydningstruet. Den ble fredet på 1970-tallet, og bestanden har siden vokst gradvis. Også flere typer hakkespetter har bedre levekår nå enn for noen år siden.

— Dvergspett, tretåspett, hvitryggspett og gråspett har alle gått ut fra listen hovedsakelig fordi det er begrenset aktivitet i skogbruket flere steder, og mer gammelskog er tilgjengelig for hakkespettene, sier Kålås.

Også ni arter som tidligere var antatt utryddet er blitt gjenoppdaget.

— Dette er svært sjeldne insekter. De har enten kommet tilbake, eller de har levd i Norge hele tiden uten at vi har observert dem ved siste kartlegging, sier Kålås.

Naturmangfoldsår

2010 skulle være året som virkelig satte artsmangfold på kartet. Det er FNs naturmangfoldsår og i mai ble dette markert med et arrangement i botanisk hage på Tøyen i Oslo. Der troppet både miljøvernminister Erik Solheim og Kronprins Haakon for å åpne et nytt bed og snakke om utrydningstruede arter.

— Betyr 400 flere utrydningstruede arter at Norge har mislykkes med å nå målet fra 2003, miljøvernminister Erik Solheim?

— Nei, det betyr hverken at vi har lykkes eller mislyktes. Å stanse reduksjon av artsmangfoldet har alltid vært et stort hårete mål å strebe etter, i likhet med menneskerettighetene. En lengre liste med truede arter reflekterer at vi nå har mer kunnskap om flere arter, at vi forsker mer og samarbeider bedre med blant annet Sverige for å kartlegge dagens situasjon.

Solheim understreker imidlertid at det er langt igjen før tapet av biologisk mangfold er stanset.

— At vi har kommet langt betyr ikke at problemene ikke er reelle. Men selv om vi har våre utfordringer er det få steder tilstanden er så god som i norsk natur. Vi har nektet boligfelt på grunn av sommerfugler og må ta hensyn til planter og dyr når vi bygger ut eller lager nye veier, sier han.

Hva kan gjøres for å redde de truede artene? Si din mening i kommentarfeltet!

REDDET: Kongeørn har vært fredet siden 1970-tallet og er nå fjernet fra rødlisten fordi bestanden teller mer enn 1000 hekkende par. FOTO: Aftenposten