Det finnes i dag fem tilbydere av sørsamisk fjernundervisning i Norge. Sameskolen i Midt-Norge (Hattfjelldal) som er den største aktøren, hadde våren 2012 27 norske elever. Til å drifte skolen mottok de 19,4 millioner kroner fra stat og kommuner. Det gir en snittpris pr. fjernundervisningselev på 719.000 kroner.

Til sammenligning underviser Globalskolen 1400 norske barn i utlandet til en snittpris på cirka 18.000 kroner pr. elev. En viktig årsak til den store prisforskjellen er at mens Sameskolen underviser én til én over videotelefon, så tilbyr Globalskolen såkalt asynkron undervisning.

— Kostnadseffektivt

I asynkrone undervisningssystemer er det ikke krav om samtidig tilstedeværelse mellom lærer og elev. Systemet baserer seg gjerne på instruksjonsvideoer, CD-ROM eller annen datakommunikasjon.

— Når vi publiserer lærestoff gjør vi det for en gruppe og ikke en elev. Det er klart at dette blir mer kostnadseffektivt, sier Lilli Brenne Røv, rektor for Globalskolen.

Hun vil likevel ikke gå med på at dette er en dårligere undervisningsmetode enn den synkrone hvor lærer sitter sammen med elev.

DYR UNDERVISNING: Aina Sofie Kappfjell (7), Sagka Sundset (11), Benedikte Solvang (11) og Alex Somby (11) lærer seg sørsamisk som annetspråk. Undervisningsopplegget med seks ukers årlig språksamling og fjernundervisning med enkeltlærer over videotelefon når de er på hjemmeskolen, er derimot svært kostbart.

— Vårt opplegg hadde aldri fungert om det skulle vært synkront. Det er mange grunner til det. Den asynkrone undervisningen er tilpasset eleven sin situasjon. Våre elever går på mange ulike skoler. De har ulike timeplaner, og det er dermed meget komplisert å skulle tilpasse en synkron undervisning til deres hverdag, sier Røv.

— Men dere mister interaksjonen med læreren?

— Ja, det gjør vi. Men det finnes fortsatt mulighet til å kommunisere. Læreren kan legge inn videohilsen. Eleven kan lese inn og sende en videofil. Du får ikke det samme som det synkrone, men det er like godt som klasseromsundervisning.

- Eneste mulighet til å praktisere

Lærer Tove Brustad ved Sameskolen i Midt-Norge er kritisk til metoden.

— Dette er sikkert en god modell for et norsk barn i Japan. For oss er det derimot helt avgjørende at lærer og elev sitter sammen. Dette er gjerne elevens eneste mulighet til å praktisere språket, sier hun.

Rektor Lilli Brenne Røv er ikke enig i at deres metode ikke fungerer for språk.

— Vi har unger som kan veldig lite norsk. Det fungerer godt med asynkron undervisning for dem, sier Røv.