Statsminister Kjell Magne Bondevik ringte selv til Bergens Tidende i går kveld for å informere om regjeringsvedtaket:

— Dette vi nå gjør er et uttrykk for at regjeringen tar problemene for industrien og verftene på alvor, sier Bondevik.

Statsministeren opplyser at det særlig vil være verft i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som vil nyte godt av ordningen.

— Vi tror dette vil bety noen flere kontrakter og tryggere sysselsetting, sier han.

Tidsbegrenset

Tilskuddsordningen til skipsvertene ble i tråd med EU-landene avviklet 1. januar 2001. Frem til da hadde støtten vært på syv prosent av kontraktssummen.

I motsetning til tidligere, omfatter verftsstøtten nå kun containerskip, kjemikalietankere og produkttankskip. Dessuten kan ordningen bli utvidet til også å gjelde LNG-skip, som er bygget for frakt av naturgass.

Subsidieordningen trår etter planen i kraft 15. mars i år, og er foreløpig begrenset til 31.03. 2004. — Vi har satt av 300 millioner kroner i statsbudsjettet til dette formålet for inneværende år. Det er vanskelig å si hvor mye vi kommer til å bruke totalt, men av erfaring vet vi at det pleier å bli en opphopning av kontrakter mot slutten av perioden, sier næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) til BT.

Konflikt med Sør-Korea

Årsaken til tidsbegrensningen er uvisshet om hva som skjer fremover i EU-landene. Verftsstøtten der kom som en direkte konsekvens av en vedvarende konflikt med Sør-Korea, som EU mener driver med skjult subsidiering av sin skipsverftindustri. Resultatet er at skipsverft i EU og EØS har blir slått sønder og sammen i anbudsrunder om bygging av skip.

Det er bred internasjonal enighet om å avvikle verftsstøtten fullstendig. Men EU har flere ganger truet med å gjeninnføre verftsstøtten hvis ikke Sør-Korea slutter med subsidieringen. Det kom derfor ikke som noen overraskelse da Spania, Nederland og Tyskland nylig tok opp igjen subsidieordningen. Trolig følger Danmark etter om kort tid.

- Ikke tid å vente

Næringsministeren forteller at Norge ikke har tid til å vente på at Verdens Handelsorganisasjon (WTO) skal ta en avgjørelse i konflikten mellom EU og Sør-Korea.

— Vi har lovet norske skipsverft å gjeninnføre støtten dersom EU-landene gjorde det. Det er viktig for konkurranseevnen til norske verft at vi innfører en tilsvarende ordning, sier næringsminister Gabrielsen.

Som en konsekvens av gjeninnføringen, går skipsverftindustrien i Norge nå muligens litt lysere tider i møte.

- Veldig positivt

— Dette er veldig positivt. Verftsstøtten vil slå inn for fullt her oss. Men det må mer til, sier direktør Gustav Nydal i Kleven Florø AS.

Skipsverftet, som har kjemikalietankere som sitt spesialområde, har måttet si opp 60 medarbeidere på grunn av ordretørke. Verftet skal kun levere to skip i løpet av inneværende år, etter det er ordreboken tom. Avdelingen for stålproduksjon er i ferd med å gå tom for arbeid, og ligger svært utsatt til.

Direktør Nydal tror ikke at statsstøtten kan hindre at det blir ytterligere permitteringer og oppsigelser.

— Vi vil nok få inn noen flere ordrer på grunn av subsidiene, men jeg har liten tro på at det kommer noen byggeboom ut av det. Likevel, dette er positivt. Uten verftsstøtten ville situasjonen vært helt håpløs, sier Nydal.

Vil drøfte andre tiltak

Heller ikke regjeringen tror at statsstøtten i seg selv er nok til å få den norske skipsverftindustrien på fote igjen.

— Det er lite sannsynlig at dette vil utløse et skred av nybygg. Ordretørken skyldes andre ting, som sviktende internasjonale konjunkturer og overkapasitet blant skipsverftene, mener Ansgar Gabrielsen.

22. februar skal næringsministeren møte representanter for skipsverftindustrien for å diskutere øvrige løsninger på ordrekrisen.