I januar ble det innført et nytt system med rett til nødvendig helsehjelp innen medisinsk forsvarlige frister, i stedet for en generell ventelistegaranti. De som har begynt behandling i perioden fra 1. januar til 30. april, har ventet i gjennomsnittlig 77 dager. Det er en nedgang på tre dager i forhold til samme periode i fjor, og ni dager i forhold til fjorårets siste fire måneder.

På rett vei Syv prosent flere pasienter er blitt henvist til sykehusbehandling, men antall som står i sykehuskø, er redusert med fem prosent det siste året.

Det nye systemet uten faste frister gjør at uttrykket «brudd på ventelistegarantien» ikke lenger gir noe meningsfylt bilde av helsekøene. Ventetider, antall pasienter på venteliste og antall henviste pasienter gir imidlertid en god illustrasjon av utviklingen, mener Sosial— og helsedepartementet.

Ulik praksis - Tallene viser at vi er på vei i riktig retning. De fleste som står på venteliste behøver ikke vente lenge. Men fortsatt er det altfor mange som ikke får behandling raskt nok, og dette skal vi gjøre noe med, sier helseminister Tore Tønne.

Den gamle ventelistegarantien ble praktisert ulikt fra fylke til fylke, ved at prosentandelen som fikk garanti, varierte sterkt. Samme tendens har vist seg i det nye systemet.

For de nyhenviste i årets første fire måneder varierer andelen med rett til nødvendig helsehjelp fra om lag fire prosent i Aust-Agder fylke til nesten 40 prosent i Hordaland fylke. Stiftelsen SINTEF Unimed, som har utarbeidet tallene, ser det som rimelig å tolke dette som et uttrykk for at også den nye ordningen praktiseres ulikt ved sykehusene.

Det er også store variasjoner når det gjelder hvilken type behandling pasientene venter på. 16 prosent ventet på ortopedisk kirurgi, elleve prosent på behandling for øre-nese-hals-sykdommer og 8,5 prosent på behandling for øyesykdommer. Innenfor psykisk helsevern ventet 2,5 prosent voksne og 0,9 prosent barn og ungdom på utredning eller behandling.NTB

VARIERER: For de nyhenviste i årets første fire måneder varierer andelen med rett til nødvendig helsehjelp fra om lag fire prosent i Aust-Agder fylke til nesten 40 prosent i Hordaland fylke. Arkivfoto