Siden april 2009 er over 2500 utenlandske borgere pågrepet for narkotikasalg i Oslos åpne rusmiljøer. Gjennom en målrettet aksjon har man forsøkt å hindre at asylinstituttet utnyttes av kriminelle, skriver Aftenposten.

Flere menn med hettejakker trasker rundt kvartalene i Torggata. De snur seg ofte. Prøver å få blikkontakt med dem de møter denne fredagskvelden.

- Det er mye politi i sivile klær. Jeg kan ikke stole på noen, sier en mann i 40-årene, som sier han er fra Sierra Leone. Han har akkurat spurt oss hva vi vil kjøpe.

Vil du ha noe, tar han deg med rundt hjørnet, til lageret sitt.

Han fikk avslag på asylsøknaden sin i 2006, men er her fortsatt.

- De trodde ikke på historien min, sier han på dårlig engelsk.

Flere tusen pågrepet

Siden april 2009 har Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) jobbet sammen mot de åpne rusmiljøene i Oslo. Målet med den ekstraordinære innsatsen har vært å forhindre at asylinstituttet utnyttes av personer som ikke har behov for beskyttelse. I tillegg til å begrense narkotikasalget.

I et brev til justisminister Anders Anundsen oppsummerer UDI, Oslo-politiet og Politiets utlendingsenhet resultatene:

  • Fra april 2009 til 1. desember 2013 er 2539 utenlandske borgere pågrepet for narkotikasalg. Rapporten forteller ikke hvor stor andel dette er av alle tilsvarende pågripelser i samme periode.
  • Antallet pågrepne personer økte med over 15 prosent i fjor. Men samtidig tar politiet færre enn i 2010, noe som kan tyde på at innsatsen gir resultater.
  • I fjor ble 80 personer pågrepet mer enn én gang, noe som gjør at tallet på pågripelser er høyere enn antall pågrepne personer.

Svært få fengslet

Politiet og UDI har brukt store ressurser på å stoppe det åpne narkotikasalget ved hjelp av mer politi i gatene, aksjoner, raskere asylbehandling og mer uttransportering.

Over 70 prosent av narkoselgerne som ble pågrepet i 2013, ble aldri fengslet. De sørger for å ha på seg så lite narkotika at de ikke risikerer mer enn et forelegg.

52 prosent av som ble tatt i fjor, er nå sendt ut av landet.

Utfordringer

I brevet til justisministeren peker innsatsgruppen på det de selv mener er største hovedutfordringene:

  • En stor andel kommer fra land det er svært vanskelig å returnere dem til.
  • Mange land vil ikke ta imot sine statsborgere, eller krever at de returnerer frivillig.
  • En stor andel av de pågrepne er fra andre Schengen-land. Dermed har de rett til fri bevegelse, og de kan enkelt reise tilbake til Norge.
  • Det kan være svært vanskelig å finne ut hvem utlendingen egentlig er.
  • I de alvorligste sakene, som fører til fengselsdom, tar det ofte lang tid før de kan starte soningen. Flere av narkotikaselgerne kan ikke utvises fordi vilkårene for utvisning og dermed uttransportering ikke er til stede. Det kan for eksempel være at personen har fått innvilget midlertidig tillatelse, eller permanent opphold i Norge.

— I bevegelse

Mannen som sier han er fra Sierra Leone, halter rundt kvartalet for å tjene penger til smertestillende og livets opphold. I løpet av en god kveld kan han tjene mellom 500 og 1000 kroner.

Grunnen til at han er så forsiktig, er politiet.

- De siste månedene synes jeg det er blitt flere av dem. De har tatt ganske mange og sendt dem hjem. Det betyr bare at man må være mer forsiktig, ikke stoppe opp noe sted, holde seg i bevegelse, sier han.

Oppsummerer innsatsen

Mandag skal ledelsen i Oslo-politiet, UDI og PU oppsummere innsatsen.

Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold ønsket ikke å kommentere saken i forkant av pressekonferansen.