Noen kommer som blindpassasjerer i ballasttanker på skip, andre følger med på fruktlasten fra eksotiske himmelstrøk. På toppen av dette kommer alle artene som blir importert av personer som ikke aner, eller gir blaffen i, hvilken risiko de utsetter naturen for.

Les også: Her er rovmaneten

Å innføre arter til nye områder er blitt beskrevet som å spille russisk rulett med fullt magasin. På den norske artsdatabankens første svarteliste som ble publisert for noen uker siden, er det registrert hele 2483 arter.

Bekymrer Bjørnøy

De fleste kjenner iberiasneglen, også kjent som «mordersneglen». Andre kjendiser blant fremmedarter i Norge er «laksedreperen» Gyrodactylus, mink og kongekrabben. Ikke alle vet at de vakre lupinene som pynter veikantene, også er en fremmed art som er havnet på svartelisten. De lettstelte fargeklattene «skviser ut» norske plantearter som fra før er i faresonen.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy uttalte nylig under fremleggelsen av svartelisten at «fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet».

Av de nesten 2500 artene og organismene som er på listen, er hittil bare ti prosent blitt vurdert ut fra om de er smittebærere og om de har negativ effekt på det naturlige økosystemet og det genetiske mangfoldet. 18 av dem regnes som smittebærere.

Japansk sjølyng

93 arter er plassert i høyrisikogruppen, og her er noen av de mest kjente verstingene: mink, vaskebjørn, amerikansk hummer, pungreke, ørekyte, bekkerøye, gjedde (!), vinterflått og stillehavsøsters.

Fra planteriket kan nevnes tromsøpalme, hagelupin, mens alger som japansk drivtang og japansk sjølyng også skaper bekymring.

— Japansk sjølyng har spredd seg raskt etter at den første gang ble observert i 1996, og den er på kort tid blitt en av de vanligste algene langs vestlandskysten, opplyser Artsdatabanken i publikasjonen «Norsk Svarteliste 2007».

En av artene som er kommet til våre farvann de siste årene, er den fryktede ribbemaneten. Den er observert utenfor Bergen, men forskerne er fortsatt usikre på hvilken effekt den vil ha i norske farvann.

Koster milliarder

Import av planter er viktigste spredningsveien for mange av de fremmede artene, men også handel med tekstiler, lær og dyr fører til introduksjon av alt fra insekter og sopper til uønskede snegler og edderkoppdyr.

Vinterflått ble for eksempel funnet i stort antall på en hest i Hedmark som i 2001 ble importert fra USA.

De artene og organismene som kommer sjøveien i ballasttanker kan også gjøre stor skade, noe norsk oppdrettsnæring har fått svi for gjennom spredning av giftalger. Det er anslått at det daglig fraktes rundt 4000 arter av dyr, planter og organismer i ballasttanker på verdenshavene. Forskere fant for noen år siden potensielt skumle blindpassasjerer i tankene på 29 av 30 skip på Sture-terminalen i Øygarden.

Kostbar parasitt

I Norge er det lakseparasitten Gyrodactylus som trolig har kostet samfunnet mest i kroner og øre. Miljøvernminister Bjørnøy anslo nylig en prislapp på tre-fire milliarder kroner. Beløpet innbefatter ikke bare millionene som er brukt på å fjerne parasitten fra infiserte elver, men også tapte inntekter fra salg av fiskekort og ulike reiselivstjenester.

Laksedødaren er i dag påvist i 46 norske vassdrag og kom trolig til Norge med settefisk fra Sverige i 1975, ifølge forskningssjef Trond Hofsvang ved Bioforsk.

RISIKOARTER: Den glupske ribbemaneten, den giftige kjempebjørnekjeksen, den ødeleggende pærebrannbakterien (spres ved bulkemispel, bildet) og skumle nye flåttyper er blant artene som har invadert norsk natur og marint miljø.FOTOS: ARNE NILSEN, ERIK ANDRÉ JAKOBSEN, TRINE HELLAN, ANIMALS ANIMALS