Regjeringen er bekymret over norsk skole. Resultatene fra ulike tester «vekker uro» hos kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Ikke minst er det elevenes dårlige leseferdigheter som bekymrer.

I går lanserte derfor Solhjell regjeringens «krafttak for lesing». 30 millioner kroner bevilges til formålet, kunne kunnskapsministeren meddele. Det utgjør om lag 25 øre pr. elev pr. skoledag i grunnskolen. Det er summer som ikke imponerer.

— He he, Nei. Vi synes krafttak og strakstiltak er greie ting, men det er selvsagt ikke nok. Det som trengs er langsiktige tiltak som må nå inn til alle klasserom og til hver enkelt lærer, sier Utdanningsforbundets leder, Helga Hjetland.

Flere lærere

Pengene skal blant annet gå til utarbeiding av rettledningsmateriell slik at «lærere, skoler og skoleeiere systematisk og langsiktig kan arbeide for å bedre leseferdighetene til elevene på alle trinn i grunnskolen», som det heter i Kunnskapsdepartementets pressemelding. Slik skal norske skoleelever løftes til Europas leseferdighetstopp.

— Nå skal neppe samtlige 30 millioner gå til skriving av en rettledningsmappe. Pengene bør brukes til tidlig innsats, slik at de som har problemer fanges opp så tidlig som mulig, sier Hjetland.

Eneste langsiktige løsning er å øke antall lærere, mener hun.

— Når vi vet om førsteklasser med 26 elever og én lærer, kan statsministeren og kunnskapsministeren snakke så mye de vil om «tidlig innsats» og «krafttak».

- Det største sviket

I regjeringens tiltredelseserklæring heter det at «økt lærertetthet skal gi rom for bedre oppfølging av den enkelte elev, og ingen kontaktlærer skal ha ansvar for mer enn 15 elever».

Ifølge Unio og Utdanningsforbundet mangler 5300 årsverk i skolen frem til og med 2009 for å overholde løftene fra Soria Moria. I løpet av regjeringens to første år, fikk de ifølge Unio på plass 300.

— At regjeringen ikke har fulgt opp sine egne løfter her, er nok regjeringens største svik overfor skolen, mener Anders Folkestad, leder for Unio, hovedorganisasjonen for Utdanningsforbundet.

— I videregående skole har en ikke engang antallet lærere holdt tritt med økningen i elevtallet.

- Flykter unna

Folkestad mener økt lærertetthet er det politisk mest krevende å følge opp, fordi det koster mye penger.

— Derfor er det bekvemt å hevde at det ikke er ressurser og lærerstillinger det går i når vi diskuterer kvaliteten i skolen.

— Men er det så enkelt?

— Det er i hvert fall en så avgjørende faktor at hvis en flykter unna det, flykter en unna forpliktende kvalitet i den norske skolen.

Helga Hjetland vil ikke legge skylden på regjeringen alene, men hun etterlyser en sterkere statlig styring av kommunene i skolepolitikken.

— Det er mange kommuner som budsjetterer med kutt i skolesektoren, selv om signalene fra nasjonalt hold er tydelige, sier Hjetland.

Skal vi en ha en nasjonal skolepolitikk her i landet, må en forvente at kommunene følger bedre opp. Statsministeren kan si så mange pene ord han vil, men får han ikke kommunene til å prioritere skole høyere, hjelper det lite.

Hva mener du om saken? Si din mening her.

PÅ SKOLEBESØK: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og statsminister Jens Stoltenberg besøkte Benterud barneskole på Lørenskog i går, og presenterte regjeringens satsing på lesing i skolen. T.v. Elise Ommumsen og Maria Longva Zimmerman.
Åserud, Lise