• REAGERER: Flere etterlatte reagerer på at AUF vil fortsette å bruke Utøya til politiske ungdomssamlinger. ARKIVFOTO: GORM K. GAARE

Godtar ikke Utøya-leir

Flere av støttegruppene etter 22. juli varsler at de vil ta opp spørsmålet om Utøyas fremtid.

Overlevende og etterlatte etter terrorangrepet er splittet i synet på hva øyen skal brukes til.

AUF, som eier Utøya, står fast på at den fortsatt skal brukes til politiske ungdomssamlinger. Det reagerer flere etterlatte på.

- Vi kan ikke late som om drapene ikke har skjedd. Utøya bør bli en minnelund, og AUF bør finne seg et annet sted å ha sommerleir, sier Per Sture Helland Pedersen, leder for støttegruppen etter 22. juli i Nordland.

Bør bli minnested

Nå varsler flere av de lokale støttegruppene at de vil ta opp stridsspørsmålet på neste styremøte.

Les også

«Vi vil ikke at hatet skal få gro hos andre»

Fem etterlatte og pårørende vitnet fredag.

Les også

SKOLEN DELT I TO: 61 eleveromkom da Holen skole ble truffet av til sammen tre bomber 4. oktober 1944.To lærere og vaktmesteren omkom også. I alt ble 193 sivile drept og 180 fysisk skadet på Laksevåg denne dagen. 200 hus ble delvis eller helt ødelagt og 800 mennesker hjemløse.

- Som bombingen
av Holen skole

Sammenligner reaksjonene etter 22. juli med Laksevåg i 1944.

- Hittil har vi ikke tatt stilling til dette, fordi vi ikke har hatt noen styremøter i løpet av rettssaken. Men det vil bli ett av flere temaer vi vil drøfte på neste møte. Hvis vi skulle komme til at vi vil fraråde fortsatt leirvirksomhet på Utøya, så får vi sende det signalet til AUF, sier Jon-Inge Andy Sogn, leder for Utøya-støttegruppen i Oslo.

I Buskerud er støttegruppen delt i synet på om det fortsatt bør være leir på Utøya. Flere har tatt sterkt til orde for at øyen bør forbeholdes et minnested.

Både i Buskerud og i Akershus kommer saken opp på neste styremøte.

- Vi kommer til å drøfte det på første møte etter sommerferien, sier styremedlem Einar Haugland i Akershus.

Er allerede avgjort

Andre støttegrupper kommer til å styre unna temaet.

- Det er ikke stemning for å lage noen diskusjon om dette. Det er så mange som er involvert, og så mange følelser og motstridende hensyn, at noen vil reagere uansett hva man lander på, sier Elke-Maria Bunk, leder for gruppen i Troms, Finnmark og Svalbard.

Helge Kolstad i Østfold mener det ikke er naturlig å ta opp saken, fordi den etter hans syn allerede er avgjort.

- Det er noen få som mener at det absolutt ikke bør foregå politisk aktivitet på Utøya. Men saken er allerede avgjort av AUF. Hvis vi skal lytte til de unge, så mener et massivt flertall at vi bør ta Utøya tilbake. Deres politiske engasjement er uløselig knyttet til Utøya. Å ta fra dem den arenaen vil ødelegge mye av det som møysommelig er bygget opp, sier Kolstad.

Psykolog advarer

Krisepsykolog Atle Dyregrov, som har arbeidet med å følge opp mange av de overlevende etter terrorangrepet, advarer i VG mot at Utøyas skjebne trolig vil bli et problematisk tema i mange år fremover. Forsker Grete Dyb ved Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress advarer mot en forhastet beslutning.

Les også

Politiet må granske Utøya på nytt

Regjeringen pålegger politiet å granske Utøya-aksjonen en gang til.

- Mitt råd til AUF er å ikke presse frem avgjørelser som blir tunge å bære for overlevende eller etterlatte. Det er viktig å ta tiden man trenger til å tenke gjennom om bruken av øyen skal bli som den har vært, eller om det skal bli en annen type bruk, sier Dyb til VG.

AUF ønsker ikke å kommentere saken, men viser til et intervju Eskil Pedersen tidligere har gitt til NTB.

- I AUF er det er overveldende flertall som mener at Utøya skal tas tilbake. Det er vedtatt enstemmig både i sentralstyret og i landsstyret, og når alt kommer til alt mener jeg det er AUF som skal få lov til å avgjøre dette spørsmålet, sier Pedersen i intervjuet.

Les også

Siste fra 22juli

Marinejegere kan
brukes mot terror

Tropper på Vest-Norge og Nord-Norge inn ved store angrep.

1200 politimenn kan
rykke når det smeller

Elitepolitiet styrkes ute i distriktene

Skanner hodene til Utøya-ungdom

Forskere i Bergen og Oslo vil finne ut om overlevende fra 22. juli har fått varige endringer i hjernen på grunn av sine traumer.

Dropper etterforskning av politiet etter 22. juli

Spesialenheten vil ikke sette i gang etterforskning av politiet etter 22. juli.

«Jeg er sliten, og
trenger hjelp, men
skal ha livet tilbake»

Adrian Pracon (23) vil ikke bli 22.juli-offer nr. 78. Halvparten av de Utøya-overlevende sliter psykisk.

- Å ikke oppdage Breivik
avdekker «påtrengende
behov» hos PST

Ber om ny mottaksordning etter «Global Shield»-svikt.

LEGGER FREM EVALUERING: Justisminister Grete Faremo sier hun er glad for rapporten om Politiets Sikkerhetstjeneste. Kim Traavik har ledet utvalget.

Relaterte bilder

MINNESMERKE: Bildet viser det første 22. juli-minnesmerket, som ble avduket i Orkanger i Sør-Trøndelag sist lørdag. FOTO: SCANPIX



Slik rammet 22. juli

50 historier: Slik ble de rammet av terroren.


Dette skjedde i Oslo

Anders Behring Breivik om «point of no return».


Dette skjedde på Utøya

Slik var massedrapsmannens rute på Utøya.


Spørsmål om rettssaken?

Hvem, hva, hvor og når i rettssaken mot Breivik.


Dette er aktørene

Dette er aktørene i det største rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig.


Dette deler våre lesere på Facebook:


Mest lest

På forsiden nå