• SVARTE PÅ KRITIKKEN: Agnar Aspaas tok opp kritikken fra Den rettsmedisinske kommisjon på tampen av rettsdagen.

    FOTO: SCANPIX

Aspaas: - Breivik skiller seg fra alt vi tidligere har sett

Terje Tørrissen og Agnar Aspaas svarte på kritikken fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), og understrekte at Anders Behring Breivik er et særtilfelle som utfordrer rettspsykiatrien.

Den andre psykiatriske rapporten har i flere omganger fått kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

På tampen av en lang rettsdag mandag, svarte psykiater Agnar Aspaas på kritikken, skriver Aftenposten.no.

Aspaas gikk grundig gjennom bemerkningene DRK hadde hatt til deres erklæring, og benyttet anledningen til å understreke at Breivik er et særtilfelle innenfor rettspsykiatrien.

- Sprenger grensene

- Vi finner grunn til å understreke at observanden fremstår som et særtilfelle. Den avstumpethet han viser overfor det han har gjort gjør at han skiller seg fra noe de sakkyndige har sett i psykiatrisk praksis tidligere. Han utfordrer grenseoppgangene mellom juss og psykiatri. Særlig med tanke på vrangforestillinger i brytning med politisk ekstremisme, sa Aspaas.

Les også

Anders Behring Breivik

- Trolig psykopat

Her er de mange betegnelsene til psykiaterne Tørrissen og Aspaas.

Les også

SAKKYNDIGE: Agnar Aspaas og Terje Tørrissen er ett av to sakkyndige-par som har utredet Anders Behring Breivik. Bak de to andre - Torgeir Husby og Synne Sørheim.

Begynte likevel å
lure på psykose

Sakkyndig fikk 20 minutter i tinghusets kjeller fordi han var i tvil.

Han mener dessuten at psykiatriens klassifiseringssystem settes på prøve.

- Vi må understreke at diagnosesystemet ikke fanger opp alle trekk hos observanden, og ingen diagnose beskriver fra tanke til handling. Her må vi som psykiatere ha magemål og ikke tro at vi kan forklare all menneskelig atferd.

Etterlyser presisjon

Den andre psykiatriske rapporten har i flere omganger fått kritikk fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). I første omgang ba DRK Tørrissen og Aspaas om tilleggsopplysninger, før de kunne godkjenne rapporten.

Da dette ble fremlagt, var kommisjonens svar at de tok dette til etterretning. Oslo tingrett ba om en presisering på dette, og da trakk DRK frem det de mener er to vesentlige mangler i rapporten fra Tørrisen og Aspaas.

Han besvarte dette i retten i dag. Han mener den rettsmedisinske kommisjon burde ha vært mer presis i sin kritikk:

- Det fremkommer et krav om et presisjonsnivå som var vanskelig å lese ut fra det første brevet. Derfor har vi avgitt en tilleggserklæring, som tas opp i brev tre, som anses for å være upresist og lite tilfredsstillende. Det ville vært riktigere at DRK hadde samme presisjonsnivå i første brev, slik at vi fikk anledning til å svare presist, sier Aspaas.

- Ikke forenelig

DRK har trukket frem det de mener er to vesentlige mangler, skriver Aftenposten.no:

  • Kommisjonen mener at de sakkyndige i altfor liten grad har vurdert uttalelser fra Behring Breiviks mor, både i politiavhør og til det første sakkyndigparet. Kommisjonen mener opplysninger derfra om at Behring Breivik endret atferd fra 2006 er viktig, og at Tørrissen og Aspaas ikke har redegjort for hvorfor de ikke har tatt hensyn til denne informasjonen.
     
  • DRK mener Tørrissen og Aspaas ikke har tatt nok forbehold om generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser er til stede. De mener at psykiaterne ikke har gjort godt nok rede for om symptomene på eventuelle personlighetsforstyrrelser har startet i barne- og ungdomsalderen.

Dette ble besvart grundig av Aspaas fra vitneboksen.

- Vi er ikke enig i at mors uttalelser ikke er vektlagt, sa Aspaas.

Han forklarte disse er omtalt og en del av grunnlaget, og at informasjon om tilbaketrekning er referert fra morens avhør og samtalen hun hadde med Husby og Sørheim er referert.

- Det samme er vitnemål fra tre venner og søster. Observanden har selv bekreftet tilbaketrekningen, men vi finner ikke den forenelig med schizofren tilbaketrekning. Vi har vektlagt at i denne tilbaketrekningen har han vært sosial i spillverden. Det er belyst av vitner i retten. Vi har også sett det som viljestyrt, sier Aspaas.

- Ingen diagnose i det hele tatt

Under sin vitneforklaring, sa leder av psykiatrisk gruppe ved DRK, Karl Heinrik Melle, at han ønsket at psykiaterne også vurderte alternative diagnoser enn dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Les også

Hadde kniv i retten

Politiet: - Menneskelig svikt i adgangskontrollen.

Les også

«Aksjehandelen viser
at Breivik fungerte»

- Det krever en del som person, sier de nye sakkyndige om Breivik.

- Vi var ikke i stand til å lese et slikt spørsmål ut fra brevene fra kommisjonen, men svaret på det, nå som vi er kjent med dette, er at alternativet for oss er at han ikke hadde noen diagnose i det hele tatt.

De er enige i at det har vært en atferdsendring, men de mener det kan forklares med spill, og skjult planlegging.

- Det er ikke det samme som personlighetsendring. Når det gjelder alternativ forklaring på tilbaketrekning, så har vi fulgt hierarkiske prinsippet at vi drøftet de mest alvorlige diagnoser, sier Aspaas.

- Ikke enig i kritikken

Det hierarkiske prinsippet fungerer slik at når psykiaterne har funnet at Breivik oppfyller en diagnose, er det ikke nødvendig å undersøke diagnoser som er mindre alvorlige.

- Vi er også kritisert for å ha sett bort fra at Breivik kan ha nedtonet sin fremstilling. Det er vi heller ikke enig i. Vi har referert til tidligere uttalelser før han begynner å moderere seg, og også fra fengslingsmøtet i februar hvor han fremsto som grandios. Vi har konfrontert ham med dette, og drøftet hvordan det skal forklares, forklarte Aspaas.

- Jeg vil også presisere at vi har tatt stilling til kun ett utsagn fra observanden: Det er beskrivelsene av Knights Templar-nettverket som en slagferdig organisasjon. Han har tonet dette ned, men politiet har ikke verifisert at det eksisterer, og vi har lagt politiets vurdering til grunn, sa Aspaas.

Les også

Siste fra 22juli

Marinejegere kan
brukes mot terror

Tropper på Vest-Norge og Nord-Norge inn ved store angrep.

1200 politimenn kan
rykke når det smeller

Elitepolitiet styrkes ute i distriktene

Skanner hodene til Utøya-ungdom

Forskere i Bergen og Oslo vil finne ut om overlevende fra 22. juli har fått varige endringer i hjernen på grunn av sine traumer.

Dropper etterforskning av politiet etter 22. juli

Spesialenheten vil ikke sette i gang etterforskning av politiet etter 22. juli.

«Jeg er sliten, og
trenger hjelp, men
skal ha livet tilbake»

Adrian Pracon (23) vil ikke bli 22.juli-offer nr. 78. Halvparten av de Utøya-overlevende sliter psykisk.

- Å ikke oppdage Breivik
avdekker «påtrengende
behov» hos PST

Ber om ny mottaksordning etter «Global Shield»-svikt.

LEGGER FREM EVALUERING: Justisminister Grete Faremo sier hun er glad for rapporten om Politiets Sikkerhetstjeneste. Kim Traavik har ledet utvalget.

Relaterte bilder

ET SÆRTILFELLE: Anders Behring Breivik fanges ikke opp av diagnosesystemet, mener Agnar Aspaas.



Slik rammet 22. juli

50 historier: Slik ble de rammet av terroren.


Dette skjedde i Oslo

Anders Behring Breivik om «point of no return».


Dette skjedde på Utøya

Slik var massedrapsmannens rute på Utøya.


Spørsmål om rettssaken?

Hvem, hva, hvor og når i rettssaken mot Breivik.


Dette er aktørene

Dette er aktørene i det største rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig.


Dette deler våre lesere på Facebook:


Mest lest

På forsiden nå