-
VIL HA MER UTSTYR: - Politiet er opptatt av å gjøre en god jobb, men da er vi også avhengige av å ha det beste utstyret, sier politibetjent Lars Linden. Han håper de snart kan bytte ut kartboken med GPS, og ønsker også datasystemer som kan gi dem informasjon om hendelsen de rykker ut på.FOTO: ØRJAN DEISZ
Ambulansene fikk GPS i 2003. Politiet i Bergen kjører fortsatt rundt med kartbok.
I fjor blødde Sulejman Hamzic i hjel mens ambulansen ventet på at politiet skulle komme.
AV: ingvild rugland , øyvind torvund
Les også:
- Først må jeg bakerst vi kartboken for å finne stedet vi skal til. Så er det å bla seg frem for å finne veien vi må kjøre. Med GPS kunne vi heller konsentrert oss om jobben vi skal gjøre på stedet, sier politiførstebetjent Hans Sigurd Morstøl.
I patruljebilen til Morstøl og kollega Lars Linden er en mobiltelefon eneste tekniske hjelpemiddel. I hanskerommet ligger en velbrukt utgave av BTs kartbok. Også i buksens sidelomme har begge hver sin kartbok i beredskap.
Kontrasten til ambulansepersonellet er stor. Ambulanseinspektør Petter Evensen og paramedic Arild Fagerheim kjører en av Helse Bergens 49 ambulanser med topp moderne utstyr. En skjerm midt i bilen forteller alt de trenger å vite om hvor de skal rykke ut og hva som feiler pasienten.
- Vi har hele sannheten med en gang. Det er klart vi sparer masse tid, sier Evensen.
Frykter å kjører feil
Det er ni år siden Helse Bergen innførte GPS i alle ambulansene sine. Bergen Brannvesen har samme utstyr i alle sine utrykningskjøretøy. Det er noe politikollegene foreløpig bare kan drømme om.
- I verste fall kan fraværet av GPS ende med at vi kjører feil, og dermed blir forsinket. Skrekkeksempelet er patruljen som kjørte to mil i feil retning før man fant det ut, sier politiførstebetjent Morstøl.
Les også
Les også
I fjor skjedde nettopp det. Under en utrykning til Askøy i fjor, kjørte politiet feil. Sulejman Hamzic blødde i hjel mens ambulansen ventet på at politiet skulle komme.
- På vei til stedet burde vi heller brukt tid på å skaffe oss oversikt over situasjonen vi rykker ut til. Den kan ofte være kaotisk, sier politibetjent Lars Linden.
Politibetjentene er langt fra de eneste som er kritiske til utstyret i politibilene. Også i rapporten fra 22. juli-kommisjonen kommer det frem flengende kritikk:
Ingen gule lapper
- Hadde vi hatt et datasystem i bilene kunne vi fått kontinuerlig informasjon om hendelsen vi rykker ut til. Nå må vi ringe til operasjonssentralen for å få informasjon. Det kan også gå ut over jobben de skal gjøre, sier Linden.
Ambulanseinspektør Evensen og paramedic Fagerheim er på vei tilbake fra en overdoseutrykning i Nygårdsparken. Da de hoppet i bilen, sto alle detaljer om pasienten nedskrevet på en skjerm. Nøyaktig gjengitt slik operatøren på AMK skrev det ned i samtale med innringer. Det er en fordel når utrykningene er dramatiske og det kan stå om minutter for pasienten.
Tidligere sto ambulansepersonellet og knotet i telefonen. Informasjonen fra AMK ble notert ned på en lapp.
- Detaljer kunne forsvinne. Nå får vi mye mer utfyllende informasjon enn tidligere, sier Evensen.
Det er også slutt på tiden da de kjørte frem og tilbake i en gate fordi de ikke fant riktig husnummer.
- Nå kjører vi rett på riktig hus.
De drar fra Nygårdsparken uten å ta med seg pasienten. De ga motgift på stedet og sjekket at han var stabil. På skjermen plotter de inn at oppdraget er avsluttet og at de er ledig.
- Flaut for politiet
Kjetil Rekdal, leder i Politiets Fellesforbund i Hordaland, synes det er flaut at ambulansene har så mye bedre utstyr.
- Jeg synes dette er pinlig for oss. Politifolkene ønsker å gjøre en så god jobb som mulig, men da er vi også avhengig av å ha verktøy som gjør dette mulig. Dessverre har utstyret i politibilene vært en salderingspost i flere år, sier Rekdal.
Han mener utstyrsmanglene er urovekkende.
Les også
Les også
- Med datasystemer på plass kunne vi fått et mer effektivt politi. Utstyret hadde gjort at man eksempelvis kunne skrevet ut enkle anmeldelser, i stedet for at man nå må inn på politistasjonen. Det hadde spart etterforskningsressurser og kunne ført til at politiet hadde vært mer ute i felten, sier Rekdal.
I ambulansebilen ligger også et eksemplar av BTs kartbok. Det er ikke særlig velbrukt, men godt å ha i reserve. For datasystemet kan svikte, noe det også gjorde underveis under ambulanseutrykningen til Utøya.
- Det er ikke helt sjelden at teknikken svikter, men vi har jo backup, sier Petter Evensen.
Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland, erkjenner også at noe må gjøres i politiet.
- Det er ingen tvil om at vi ligger på etterskudd sammenlignet med helsevesenet. Vi må imidlertid forholde oss til rammeavtaler som Politidirektoratet er ansvarlige for. Det er likevel helt klart at utstyrssituasjonen er noe vi må gå grundig gjennom, sier Gudmundsen.
Politidirektoratet opplyser til BT at de har satt i gang et arbeid for å få mer teknisk utstyr inn i patruljebilene.
Les også
KOMMENTARER Våre regler
Siste fra 22juli
Fakta
- 22. juli-kommisjonen peker på elendige IKT-systemer som viktig årsak til at Anders Behring Breivik ikke ble tatt tidligere.
- Politiet har i dag ikke mulighet til å sende tekst, kart eller bildeopplysninger til sine patruljer.
- En fornying av IKT-systemene i politiet er derfor helt avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse, ifølge kommisjonen.
Relaterte bilder
FULL KONTROLL: Ambulanseinspektør Petter Evensen får all informasjon han trenger via skjermen i bilen. Han kan kommunisere med AMK via GPS, mobil eller radiosamband. - Før måtte vi skrive alt ned på lapper. Dette sparer masse tid, sier Evensen. FOTO: ØRJAN DEISZ
Slik rammet 22. juli
50 historier: Slik ble de rammet av terroren.
Dette skjedde i Oslo
Anders Behring Breivik om «point of no return».
Dette skjedde på Utøya
Slik var massedrapsmannens rute på Utøya.
Spørsmål om rettssaken?
Hvem, hva, hvor og når i rettssaken mot Breivik.
Dette er aktørene
Dette er aktørene i det største rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig.