- Han skjønte det var galt, og valgte å drepe. Det er det terrorister gjør.

Lippestad brukte store deler av sin prosedyre til å argumentere mot den første sakkyndidrapporten.

Husby og Sørheim har lagt de såkalte ICD-10-kriteriene for paranoid schizofreni til grunn for sin diagnose. Deres diagnose baserer seg i hovedsak på D-kriteriet, at Breivik har «vedvarende vrangforestillinger av andre typer som er kulturtelt upassende og fullstendig umulige».

- Den første rapporten ser ikke dette i en kulturell kontekst, selv om det står i kriteriene at man skal gjøre dette, sier Lippestad.

- Helt vanlig oppfatninger

Han viser til Husbys egen kommentar i retten, da psykiateren sa at han ikke kunne kalle inn en religionshistoriker hver gang det dukker opp en kar som hevder han er Jesus.

- Vel har Jesus sagt at han skal komme tilbake, men vi skjønner at det er umulig. Men når de møter mannen bak Norges største terrorhandling på cellen på Ila, og han sier han er terrorist - er det umulig?

Les også

- Politisk ekstremist,
ikke voldsfantast

Breivik sparte en som lignet seg selv. Det viser terroristen, mener forsvareren.

Les også

Tvilens tvangstrøye

Eirin Eikefjord: Aktoratet turde ikke. Tør Oslo tingrett?

Les også

«Når psykiatri svikter,
må retten stå fritt»

Forsvarer Geir Lippestad mener retten må tolke jussen annerledes.

Lippestad angriper den delen av Breiviks vrangforestilling som ifølge Sørheim og Husby handler om at han er i en borgerkrig.

- Mange deler hans oppfatning av en krig, sier Lippestad.

Forsvareren viser blant annet til meningsfeller på internett, som bloggeren «Fjordman», og professor Tore Bjørgo fra Politihøgskolen, som i retten forklarte at det er en grunnforestilling blant radikale ekstremister at man er i en form for krig.

- I det miljøet han retter denne informasjonen til, er dette en helt vanlig oppfatning, sier Lippestad.

Han legger til at det mest forunderlige i den første rapporten ikke er at de ikke har tatt høyde for det kulturelle aspektet.

- Det er mer spesielt at man etter bevisføringen, når man får anledning til å argumentere, ikke modifiserer seg i noen grad selv om man har fått informasjon i retten som setter dette i et annet lys.

Breivik modererte seg tidlig

Forsvareren angriper også den delen av vrangforestillingen som ifølge Husby og Sørheim handler om Knights Templar.

Lippestad legger stor vekt på at Breivik allerede i samtaler og avhør i september og oktober i fjor, før den første sakkyndigerklæringen kom, og før medieforbudet hans ble opphevet, hadde begynt å moderere seg.

- Han sier at han bare er en fotsoldat, og at Knights Templar-nettverket er «fire svette menn i en kjeller» og bare et forslag til en organisasjon. Hvor er det grandiose? Hvor er virkelighetsbristen, spør Lippestad.

Han legger til:

- Kanskje han lyver. Kanskje han er en terrorist som vil spre frykt. Det kan også være fantasi, ifølge den andre rapporten, men det er uansett ikke av «psykotisk kvalitet», sier Lippestad.

Les også

Igjen viste han sin høyreekstreme hilsen

Breivik syntes aktors påstand var «tynt fundert».

Les også

- Breivik ble ikke overrasket over påstanden

Forsvarer Geir Lippestad om aktoratets prosedyre.

Han mener at selv om politiet ikke har funnet disse mennene, kan det ikke karakteres som «en umulighet».

Lippestad viser også til Breiviks rett til å drepe, som Husby og Sørheim mener er en sentral del av hans vrangforestilling.

- For å besvare det, må vi spørre oss om han visste at det var galt å drepe. Hvis nei, vil jeg si at første rapport har et poeng. Men han skjønte at det var galt. Hvorfor skulle han ellers ringt politiet for å overgi seg? Han skjønte at det var galt, men valgte å drepe. Det er det terrorister gjør, fordi målet for dem helliger middelet.

- Hadde ingen funksjonssvikt

Husby og Sørheim har lagt grunn at Breivik fikk en omfattende funksjonssvikt da han flyttet hjem til sin mor i 2006. I retten beskrev de to psykiaterne det som et «totalt funksjonstap» med «sosial, praktisk og yrkesmessig kollaps».

Det er beviselig feil, mener Lippestad.

- Det er ikke tvil om at det er en dreining av fokus. Men er dette forenlig med en fullstendig funksjonssvikt, sier forsvareren, og ramser opp:

• Breivik spilte data på høyt nivå.
• Han drev med betydelig aksjehandel.
• Manifestet har krevd mye tid og arbeid.
• Han hadde åpenbart mange nettvenner.
• Han festet og dro på tur til Budapest.
• Han deltok på flere møter i Frimurerlogen.
• Han var med på ca. 30 treninger i en pistolklubb.
• Han drev forberedelser til terrorhandlingen og foretok blant annet over 100 innkjøp.

Lippestad trekker også frem at den første rapporten påstår at Breivik flyttet hjem til moren fordi han var økonomisk ruinert, noe politietterforskningen har tilbakevist - han hadde betydelige midler på sine kontoer.

- Heller ikke selve terrorhandlingen vitner om en fullstendig kollaps av funksjonsevne, i all sin gru, logisitikk, planlegging - og den fysiske prestasjonen det har vært å få til så mye forferdelig forferdelse på så kort tid. At han har vært formålsløs, er det siste jeg vil kalle denne mannen, sier Lippestad.

Han sier også noen ord om den allmenne rettsfølelse.

- Når det gjelder den allmenne rettsfølelse om når en person er strafferettslig tilregnelig og har skyldevne, er det viktig at han må være så psykotisk at alle og enhver kan se det. Er det slik at ingen kan se det, så kan det være et moment, sier Lippestad.

Forsvareren legger ned påstand om at overføring til tvungent psykisk helsevern ikke tas til følge, og at Breivik straffes på mildest mulig måte, subsidiært frifinnelse.