I statsbudsjettet for kommende år er bevilgningen til ordningen med skolefrukt fordoblet. De siste årene er det brukt ti millioner til å administrere ordningen og subsidiere innkjøpene slik at egenbetalingen ikke blir for høy.

Gode vaner tidlig

— Vi kommer til å satse mye på å få bygget ut ordningen med skolefrukt i det kommende året, sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet. Foreløpig har ti prosent av grunnskoleelevene abonnert på en frukt eller grønnsak daglig, etter samme mønster som skolemelksordningen.

— På denne måten håper vi at de skal lære seg gode kostholdsvaner tidlig i livet. Sukkerforbruket blant unge er altfor høyt, og det øker etter hvert som barna blir ungdommer. Barn og unge får i seg sukker først og fremst gjennom brus, søt saft og godterier. Derfor fraråder vi at skolene har brusautomater, og vi håper nå at langt flere skoler blir med på skolefruktordningen. Til nå er en tredjedel av skolene i landet med, mange av dem er små, og det er heller ikke alle elevene som deltar.

Rimestad forteller at direktoratet også vil prøve å bearbeide kantinedriften ved de videregående skolene.

— Vi håper at vi kan påvirke kantinene til å tilby elevene fristende og sunne matvarer. Frukt og grønt kan tilrettelegges så det blir et alternativ til chips, godterier og brus.

Fet men underernært

Å få unge til å endre kostvanene kan også redusere det stigende problemet med overvekt i denne aldersgruppen.

— Det er mye som tyder på at den energien vi får i oss når vi drikker søte drikker gjør det ekstra lett å legge på seg. Når vi spiser noe blir vi mette, men vi merker ikke de kaloriene vi får inn gjennom brus på samme måten. For høyt sukkerforbruk er forresten et globalt fenomen. Det samme er overvekt. Fedme er et større problem enn underernæring på verdensbasis allerede, og det er i ferd med å bli et utbredt fenomen i flere utviklingsland. Paradoksalt nok er det mulig både å være fet og underernært, sier Rimestad.