— På mange skoler er det forhold som er uverdige for Norge som kunnskapsnasjon, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin.

Han mener noe straks må gjøres med lærernes fysiske arbeidsforhold.

Utdanningsforbundet sendte nylig ut forespørsel til tillitsvalgte og skoler over hele landet. Oppfordringen var: Send oss gode og dårlige eksempler på arbeidsplasser. Utdanningsforbundet fikk ca. 100 svar.

Umulige «allrom»

— Vi har bedt om et møte med Arbeidstilsynet for å klargjøre hvilke krav som skal gjelde for lærernes arbeidsplasser. Vi håper på et godt og konstruktivt samarbeid, sier Ahlin til Bergens Tidende.

Kartleggingen viser at variasjonene i fysisk arbeidsmiljø er store:

  • 40 lærere deler en telefon flere steder.
  • På mange skoler har hver lærer mindre enn 1,5 kvadratmeter arbeidsplass til rådighet.
  • Sfo-personale og assistenter disponerer ikke arbeidsplass flere steder.
  • På mange skoler deler 15-20 lærere ett rom. Der skal de rette oppgaver, kopiere stensiler, snakke med elever, ha møter og ta telefoner.
  • Men situasjonen er ikke helsvart: Andre steder er forholdene bedre, med enekontorer eller store kontorlandskaper.

Skylder på Clemet

Kunnskapsdepartementet erkjenner at arbeidsforholdene for lærerne ikke er gode nok.

— Den forrige regjeringen strammet inn økonomien så kolossalt. Mange kommuner og fylkeskommuner har derfor ikke hatt anledning til å vedlikeholde skoler, sier statssekretær Åge Rosnes i Kunnskapsdepartementet.

En rapport fra Fafo som ble offentliggjort for noen uker siden, viste at rektorer og lærere er samstemte om at lærernes fysiske arbeidsmiljø ikke er godt nok.

Å jobbe uforstyrret ble vurdert som nesten umulig fordi lærerne skal gjøre mange oppgaver på samme sted, viser evalueringen som ble gjort på oppdrag fra KS og Utdanningsforbundet.

- Blir syke

En forskrift sier at normen for en arbeidsplass skal være seks kvadratmeter. Men dette gjelder ikke lærerne. Argumentet har vært at de bruker mest tid i klasserommene og for liten tid ved arbeidspulten.

En ny arbeidstidsavtale for lærerne i 2004 krever at de skal tilbringe mer bunden tid på skolen. Lærerne mener at kravene til fysiske arbeidsforhold derfor må bli strengere.

— Arbeidstilsynet mener vi har krav på skjermede arbeidsplasser, god ventilasjon og nok plass. Men vi ønsker at kravene presiseres mer, sier Aahlin.

— Vi vet at mange skoler har arbeidsforhold som gjør lærere syke, sier Per Aahlin, som mener mange kommuner neglisjerer det ansvaret de har.

Kan få mer lån

Lærerne mener også at regjeringen bør ta tak i problemene.

— Det er ikke med slike arbeidsforhold politikerne får det Kunnskapsløftet de ber om, sier Aahlin.

Statssekretær Åge Rosnes mener dette først og fremst er skoleeiers; altså kommuners og fylkeskommuners, ansvar.

— Kommunene får 5, 7 milliarder kroner i frie midler i 2006, og det blir deres ansvar å prioritere arbeidsforholdene i skolen. Vi vurderer også å videreføre ordningen med rentefrie lån, blant annet for å bedre lærernes arbeidsforhold, sier Rosnes.