TRON STRAND

Svenn Tore Falch i Norsk Sjømannsforbund sier at «cirka 500 norske sjøfolk har mistet jobbene sine det siste halvåret» på grunn av utflaggingen.

Nordmenn i norsk kystfrakt er i hovedsak erstattet av sjøfolk fra land utenfor EØS-området, det vil si Russland, Ukraina, de baltiske land, Filippinene og Kina.

— Loven er klar og vi forstår ikke hvorfor den ikke følges. Etter norsk lov må de som arbeider i Norge ha arbeidstillatelse, sier Falch til Bergens Tidende.

UDI krever arbeidstillatelse

Utlendingsdirektoratet har i flere brev konkludert med at «utenlandsk mannskap om bord på skip som driver virksomhet i Norge, må ha arbeidstillatelse»

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co er kommet til samme konklusjon. I en uttalelse skriver de at «vi er enige med UDI i at utenlandsk mannskap om bord på skip som driver virksomhet i Norge ved at de går i norsk innenriksfart, altså tar om bord gods/passasjerer i en norsk havn og leverer godset/setter av passasjerene i en annen norsk havn, som hovedregel må ha arbeidstillatelse.» Det gjelder ikke mannskap bosatt i EØS-området.

Det er politiets ansvar å aksjonere og utvise alle som arbeider i Norge uten oppholds- og arbeidstillatelse, men ordensmakten har så langt nøyd seg med å utvise en og annen utenlandsk sjømann på skip registrert i Norge. Så langt er det ikke aksjonert mot skip med bekvemmelighetsflagg.

Truer norske sjøfolk

For norske sjøfolk kommer dette på toppen av trusselen om at refusjonsordningen fjernes og at nettolønn ikke innføres gjennom statsbudsjettet i høst, slik Bergens Tidende skrev i går.

Johan Seines i Seines Rederi har reist saken om de utenlandske sjøfolkene overfor flere departementer.

— Vi er vitne til et VM i ansvarsfraskrivelse. Det eneste jeg ønsker er like konkurransevilkår. Enten må skip under norsk flagg kunne seile med samme betingelser som utenlandske skip, ellers så må loven og kravet om oppholds- og arbeidstillatelse for utlendinger følges, krever Seines.

Han understreker at med utlendinger menes sjøfolk fra land som ikke er en del av EØS-avtalen og det frie, indre arbeidsmarkedet.

— Jeg ønsker bare likhet for loven for dem som seiler langs norskekysten, påpeker Seines.

Slipper skatt

Han påpeker at lønnskostnadene for utenlandske sjøfolk bare er en femdel av hva det koster å ha nordmenn ansatt. En norsk reder med nordmenn ansatt må betale skatter, avgifter og sosiale trygder. En reder som flagger skipet til Panama og ansetter 10 russiske sjøfolk, slipper skatteplikt til Norge, selv om de arbeider på norske skip i Norge og dermed bor i landet.

Ifølge underdirektør Elisabet Landmark i Skattedirektoratet er ikke de utenlandske sjøfolkene skattepliktige i Norge, i henhold til skatteloven. Det paradoksale er imidlertid at nordiske statsborgere er skattepliktige i Norge, hvis de arbeider på skip langs norskekysten.

Johan Seines sier også at han undrer seg over at Norge, som et Schengen-land, kan tillate at det ikke er noen kontroll med hvem som går i land fra skip langs norskekysten.

Administrativ leder i Fraktefartøyenes Rederiforening, Siri Hatland, sier at rundt 20 av foreningens medlemmer seiler med bekvemmelighetsflagg.

— Hadde loven vært fulgt opp, ville konkurransesituasjonen vært en annen for norske rederier, sier hun.