1. Beskjeden om å endre asylbarn-prioriteringene nådde aldri politiet

Asylbarnsaken startet med at Bergens Tidende i begynnelsen av desember avslørte at de politiske føringene fra Justisdepartementet aldri ble formidlet videre nedover i politisystemet, skriver Aftenposten.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård var raskt ute med å ta på seg skylden for at den nye formuleringen i tildelingsbrevet av januar 2014 ikke var fanget opp i disponeringsbrevet som ble sendt Politiets utlendingsenhet (PU).

Dermed fikk PU aldri den skriftlige beskjeden om at lengeværende asylbarn ikke lenger skulle prioriteres først i køen av mennesker som skal tvangsreturneres.

2. Flere lengeværende asylbarn er sendt ut under Anundsen enn under de rødgrønne

Da statistikken var klar, viste den at den blå regjeringen har sent ut flere lengeværende asylbarn enn det de rødgrønne gjorde.

Et av argumentene til sentrumspartiene for å inngå asylavtalen med Regjeringen er nettopp at det medfører en bedre løsning for de lengeværende asylbarna.

Tallene fra UDI viser at 80 barn som hade bodd i Norge i mer enn fire år, ble uttransportert i løpet av 2014. Det er dobbelt så mange som under de rødgrønne i 2013. I KrF og Venstre var oppfattelsen at utviklingen skulle gå i motsatt retning.

— Jeg registrerer at Politidirektoratet sier de har fulgt opp signalene fra Justisdepartementet, men tallene viser at utviklingen har gått motsatt vei, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i desember.

Anundsen forklarer utviklingen med det i 2014 ble mulig å sende flere asylsøkere tilbake til Afghanistan og Nigeria.

3. Leste aldri gjennom tildelingsbrevet fra politiet

Da Anders Anundsen19. desember svarte kontroll— og konstitusjonskomiteen på en rekke spørsmål de hadde stilt, kom det frem at hverken statsråden selv eller noen andre i departementet hadde lest gjennom det viktige brevet som ble sendt til Politiets utlendingsenhet om deres oppgaver for 2015, selv om en kopi var sendt til dem fra POD.

— Disponeringsskrivet er av departementetikke blitt lest med sikte på å kvalitetssikre at innholdet i det allerede utsendte skrivet er i samsvar med formuleringene i tildelingsbrevet, het det i brevet fra Anundsen til Stortinget.

Dermed ble Anundsen først kjent med brevtabben gjennom mediene - nesten ni måneder etter at den ble begått.

I disse månedene var den skriftlige instruksen til PU den samme som den hadde vært under Stoltenberg-regjeringen, før Venstre og KrF fikk kjempet gjennom nye formuleringer om asylbarna.

4. Oppdaget ikke at samme feil var gjort to ganger.

Politidirektoratets uoppdaterte beskjed gikk ikke ut bare en - men to ganger. Dette ble avslørt av Bergens Tidende 6. januar.

Først ble den gale formuleringen om asylbarna satt på trykk i disponeringsskrivet som gikk fra Politidirektoratet (POD) til politidistriktene og PU 19. februar. Så ble feilen gjentatt tre uker senere i et nytt brev POD sendte PU 13. mars.

Brevet hadde tittelen «Vedlegg til disponeringsskrivet 2014 - særskilt del for Politiets utlendingsenhet».

— Dette gjør saken dobbelt så alvorlig, sa Aps Jette F. Christensen til BT.

Som nevnt i forrige punkt var det ingen i departementet som hadde kontrollest det første brevet, til tross for at de hadde fått en kopi.

5. Departementet fikk oppdateringer om problematiske saker

Gjennom året som gikk fikk politisk ledelse i departementet jevnlig oppdateringer fra PU. De hadde som rutine å melde fra når det kunne dukke opp saker som ville risikere medieoppmerksomhet. Ved flere anledninger ble det notert fra PU i brev til departementet at enkeltsaker kunne bety medieoppmerksomhet også fordi situasjonen til lengeværende asylbarn er en del av avtalen med sentrumspartiene.

I brevene står det også rett ut at det ikke er oppfattet fra PU at det er kommet føringer om tilbakeholdenhet overfor barnefamilier.

6. Ga ikke kontroll- og konstitusjonskomiteen alt

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i desember justisministeren om å oversende alle dokumenter i saken om asylbarna. Materialet ble levert til komiteen den 19. desember.

Men i ettertid kom det frem at departementet ikke hadde gitt fra seg alle dokumentene i saken:

— Det er riktig at Justis- og beredskapsdepartementet, etter en egen vurdering, ikke har videreformidlet alt materialet vi mottok fra Politidirektoratet (POD) til komiteen på Stortinget, skriver Justisdepartementet i en e-post til Bergens Tidende.

— Jeg håper for justisministerens skyld at det er en godt begrunnet utvelgelse av dokumenter, og ikke at det er gjort for å stille seg selv i et bedre lys, sa Venstres Abid Raja da saken ble kjent.

7. Snakket om «lagre av barn»

Anundsen har fått krass kritikk for en formulering han kom med i sin redegjørelse til Stortinget i begynnelsen av desember om at regjeringen ikke hadde til hensikt å «tømme lageret av lengeværende barn». Flere opposisjonspolitikere oppfattet ordbruken som kald og lite medmenneskelig.

– Jeg ville ikke brukt ordet «lager», sa statsminister Erna Solberg da hun ble konfrontert med uttalelsen i Stortingets spørretime 4. desember.

8. Prioriterte «lette» saker med stor sjanse for retur

Bergens Tidende avslørte 13. januar at Justisdepartementet for å nå målet for antallet returer av asylsøkere sendte ut barn fremfor kriminelle.

Regjeringen hadde lovet at 7100 utlendinger uten lovlig opphold skulle kastes ut av landet i 2014. 1900 av disse skulle være asylsøkere.

Da det sommeren 2014 ble klart at man slet med å nå måltallet, ga departementet Politidirektoratet klar beskjed om at de forventet tiltak for å oppnå flere asylreturer fremover.

Som følge av dette omprioriterte PU ressurser internt.

Et eget prosjekt for retur av kriminelle utlendinger ble lagt ned i august. «Lette» saker med stor sjanse for retur ble prioritert opp. Dette resulterte, ifølge BT, blant annet i at en rekke lengeværende afghanske familier med barn ble sendt ut på sensommeren og høsten i fjor.

9. Snakket han sant fra Stortingets talerstol?

Da Stortinget samlet seg for første gang etter sommerferien i høst, fikk Anundsen flere spørsmål om asylbarna. Opposisjonen hadde registrert at flere asylbarn som hadde bodd lenge i Norge var sendt ut av landet de siste månedene.

Venstre-leder Trine Skei Grande spurte justisministeren om han hadde «gitt noen beskjeder i systemet som gjør at vi får en massiv utsending før det nye regelverket trer i kraft?»

«Jeg er veldig glad for det spørsmålet - det har vi ikke gjort», forsikret Anundsen.

«Vi har økt måltallet for returer generelt, og det fører også til at flere blir sendt ut. Men det vi har gjort i så henseende, er at vi egentlig har myket opp fokuset i vårt tildelingsbrev i forhold til den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen sa i 2013 at saker som omfattet barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse, skal prioriteres. Vi har gjort det om, på den måten at det ikke er de som har vært her lenge, som skal prioriteres, men barnefamilier generelt».

Spørsmålet i Venstre og KrF forblir: Hvorfor er det sendt ut dobbelt så mange lengeværende asylbarn - når Anders Anundsen og Erna Solberg sier utsendelse av disse gruppene ikke lenger skulle prioriteres like høyt som før?

10. Var taus om protestbrev fra Afghanistan

Anders Anundsen har forklart fordoblingen i antall utsendte lengeværende asylbar med at det «åpnet seg muligheter» for å sende flere barn til Nigeria og Afghanistan.

Den 29. januar kunne imidlertid Bergens Tidende avsløre at Afghanske myndigheter hadde reagert så sterkt på de mange barnefamiliene som ble sendt i fjor høst at de sendte et brev til norske myndigheter.

Der klaget de på den nye norske regjeringens praksis og truet med å stenge grensene for returer.

Brevet fra afghanske myndigheter ble holdt hemmelig av Justisdepartementet, og ble ikke sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

11. Hevder de hadde oversatt protestbrev feil

Justisdepartementet nektet først for at brevet omtalte barnefamilier, men måtte så erkjenne at BT hadde rett.

Justisministerens statssekretær Jøran Kallmyr sier departementet hadde forholdt seg til en feilaktig oversendelse, men har foreløpig ikke offentliggjort de dokumentene og de oversettelsene de har benyttet.