Fisken kan bli 50–60 år gammel og godt over 10 kilo. Bare i Grenlandsområdet i Telemark er det påvist 23 vann med karpe. Fisken er spredd av sportsfiskere, som ønsker fiskbare bestander, skriver Aftenposten.no.

Problemet er at fisken bærer en rekke parasitter og virussykdommer. Selv om det ennå ikke er påvist i Norge, kan karpen bidra til å utrydde en rekke amfibier.

Ferske tall fra Norsk institutt for naturforskning NINA viser at i 2013 har 11 nye fiskearter har etablert seg — og reprodusert seg - i ferskvann over hele Norge.

— Dette kan ha en svært negativ effekt på både naturlig forekommende fiskearter og på det biologiske mangfoldet, sier forsker ved NINA, Odd Terje Sandlund.

Gullfisk på rømmen

Den rødgule akvariefisken gullfisk - «sølvkaruss» - som bare finnes naturlig i området fra Øst-Europa til Kina, er oppdaget i vann i Aust-Agder, Rogaland og Akershus. Selv om fisken sliter hardt i kalde vintre, har den i noen tilfeller overlevd og formert seg i både Aust-Agder og Rogaland. Varmere temperaturer kan føre til at gullfisken sprer seg i lavere Østlandsstrøk.

Da fisken havnet i Stamnestjernet i Akershus etter utsetting av et akvarium, viste det seg at den bar med seg en helt ny parasitt - larver til en bendelmark - i galleblæren. Nå er denne bendelmarken, som ikke tidligere fantes i landet, spredt i norsk fauna.

Sandkryper, regnlaue og karpe

De små fiskeartene som sandkryper og regnlaue er begge trolig spredd til norske vassdrag fordi sportfiskere fra Europa har brakt dem med seg som levende agn.

Sandkryper, med tykke lepper, overbitt og en skjeggtråd på hver siden av munnen, er påvist i Numedalslågen i Vestfold og Nesheimvassdraget i Vest-Agder. Arten kommer sørfra, og finnes i Danmark og Sverige, samt fra Spania i Europa til Nord-Asia. Den sprer seg lynraskt, og den største faren er at den konkurrerer om maten med aure.

Den 5-7 cm lange regnlauen har spredd seg i Langangselva-vassdraget i Aust-Agder.

Artene kan fort spres til andre vassdrag i store bestander, og forskerne frykter at den kan konkurrere ut stedegne fiskearter.

Høy risiko for den skjeggete suteren

Forskerne advarer også mot suteren, en fisk av karpefamilien fra Sør- og Mellom-Europa. Den største suteren som er rapportert fanget i Norge, er på 3,9 kg.

Den mørkbrune karpefisken med to gjenkjennelige skjeggtråder i munnviken finnes nå 100 steder på Sørlandet, 40 steder i Telemark, samt en rekke steder i Buskerud, Akershus, Hedmark og Oslo. I Østfold er fisken etablert i Flesjøvannet og Vansjø. Også denne arten blir spredd fordi den er en attraktiv sportsfisk.

Suteren i seg selv er ikke en tøff fisk, men NINA-forskerne mener den kan danne store bestander som kan konkurrere ut andre naturlige fiskearter. Fisken graver i sedimenter i bunnen av vannene, og hvirvler opp slam og næringssalter som kan redusere vannkvaliteten. Fisken kan også krysse seg med brasme, og spre bakterier og virus som utrydder ulike amfibiedyr.

Sprer parasitter

En av de poteniselt farligste fremmede fiskeartene er rødgjellet solabbor, som først ble oppdaget i Einedammen i Asker. Fisken er trolig etter sluppet ut av et akvarium. Solabboren er påvist i en rekke vann på Østlandet.

Fisken er sterkt infisert av parasitter av typen haptormarker, som har vært dødelig for bestander av salamandere, fisk og snegler i vannene der den er blitt utsatt.

— Det kan være at folk vil være snille med fisken når de skal på ferie, så tømmer de ut akvariet. Det er selvfølgelig uheldig. Vi vil selvfølgelig ikke ha spredning av rødgjellet solabbor. De formerer seg raskt. Men jeg tror ikke den klarer å utkonkurrere den norske abboren, for den er veldig robust, sier Ingierd.

En annen fremmed fisk - som ikke utgjør noen fare - er dvergmallen. Fisken kom som akvariefisk fra Amerika i 1890, og har spredd seg til seks vann og elver i Asker. Risikoen for spredning er lav, og den er heller ikke kjent for å være bærer av problematiske parasitter. Det er tatt dvergmaller på opp til 2 kilo i Asker.

Flere arter på dørstokken

De elleve nye fiskeartene er imidlertid bare starten.

Forskerne advarer mot ange flere fremmede fiskearter står på dørstokken til norsk fauna; blant annet vimme, sabelkarpe, damkaruss, malle, liten hundefisk, sandslette og sterling.

Disse fiskene har allerede etablert seg i Finland, Sverige eller Danmark.

De nye fiskeartene kommer på toppen av en annen stor utfordring i norske fauna, nemlig at fiskearter som ørekyte og gjedde blir spredd til nye vassdrag. Gjedda har ødelagt aure- og ørretbestanden i alle kjente tilfeller hvor gjedda er satt ut, blant annet i Krøderen.

Trenger bedre overvåking

— Det viktigste nå er å få folk til å forstå hvor skadelig dette er. Det vi kan gjøre er å prøve å forhindre spredningen av fiskeartene, blant annet ved å få folk til å slutte med å sette ut nye fiskearter til for eksempel sportsfiske. Dette ble forbudt med innlandsfiskeloven i 1992, og den nye natur- og mangfoldloven slår ennå klarere fast at dette er ulovlig, sier Sandlund.

— Når en fremmed fiskeart først har klart å etablere seg, så er det som regel for sent å gjøre noe som helst. Det beste er å sørge for at spredningen stopper. Og i de fleste tilfeller utføres utsettingen av fisk av folk som ikke forstår hvor skadelig dette kan være for det biologiske mangfoldet eller for de attraktive fiskeartene som allerede finnes i vassdraget, sier Sandlund.

Karpe har vært satt ut i vann i Norge siden 1600-tallet. Mange av vannene som i dag brukes til karpefisk er vann som ellers ikke er interessant å fiske i.